Kjønnspoengene er vilkårlige og urettferdige

Et nytt system vil sørge for at færre føler seg urettferdig behandlet eller vet at de er kvotert inn, skriver George Gooding. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
Et nytt system vil sørge for at færre føler seg urettferdig behandlet eller vet at de er kvotert inn, skriver George Gooding. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)
Når man først skal drive med systematisk, statlig diskriminering i høyere utdanning, kunne man i hvert fall gjort det riktig. Her er et bedre forslag enn kjønnspoeng, skriver George Gooding.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Debatten om kjønnspoeng.

Hvis noen skulle finne på å utfordre lovligheten av kjønnskvotering ved studieopptak, tror jeg de ville hatt en god sak i Høyesterett.

Ikke bare er det en åpenbar form for systematisk diskriminering, men metoden er også vilkårlig utført. Til de fleste studier der det gis kjønnspoeng, er det snakk om to ekstra poeng.

Hvorfor akkurat to poeng?

Les også: Mener kjønnskvotering på Indøk kan være ulovlig

Annonse

Et mer fornuftig system

Den siste tiden har Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) ved NTNU vært mye omtalt. Der gikk kvinneandelen fra nesten nede i 30 prosent til over 60 prosent ene og alene på grunn av kjønnskvotering. Dette avslører den brutale og hensynsløse måten slik kvotering fungerer på.

Fremfor å sørge for en likevekt av menn og kvinner – som man later som er målet – svinger det frem og tilbake for mye den ene og den andre veien.

Slik trenger det ikke å være.

En kunne heller kastet kjønnspoengene ut og sortert kandidatene i flere runder ut fra kjønn, slik at man til slutt endte opp med cirka like mange menn som kvinner.

Først sorterer man ut fra kandidatenes studiepoeng, altså uten kvoteringsjuks. Ser man at man da vil ende opp med 70 prosent menn og 30 prosent kvinner, må man videre til neste runde. En kan da også bestemme seg for at 60/40 er greit nok uten å gå videre til en ny sortering.

For å dra kvinneandelen opp fra 30 prosent til 40 eller 50, begynner man å plukke vekk en og en mann fra bunnen av mennene som opprinnelig kvalifiserte, og erstatte med en og en kvinne fra de øverste hos kvinnene som ikke kvalifiserte i første runde.

Dersom det er for mange med likt antall studiepoeng, kan man bruke andre parametere (alder, antall ganger man har søkt, inntekt, og så videre) for å avgjøre hvem som trekker vinnerloddet.

For å unngå at ikke dette gir ekstreme utslag dersom det innebærer at en person blir sortert inn selv om de har vesentlig færre antall poeng enn den de erstatter, kan man sette en statistisk fornuftig grense for hvor stort avviket kan være mellom dem.

Les også: Subjekt mener: Kjønnspoengene er en fornærmelse mot gutter

Usynlig kvotering

Ved et slikt system vil man unngå å diskriminerer for mange menn som opprinnelig kvalifiserte seg til studiet. Man diskriminerer akkurat nok til å få kvinnene (eller mennene) til en god nok andel, enten man bestemmer seg for 40 eller 50 prosent.

Det vil resultere i færre som føler seg urettferdig behandlet, og det vil dempe utslaget av det nye fenomenet med menn som endrer sitt juridiske kjønn til kvinne for å stikke av med studieplassen.

Systemet med ett eller to ekstra studiepoeng for å ha et visst kjønn er et system som skal gjøre ting lettere for lovgiverne og byråkratene; det virket ikke å være noen saklig eller teknisk grunn til at det må være slik.

Kjønnspoengene har nok også en politisk dimensjon, ved at politikerne kan vise konkrete måter de hjelper det såkalte svake kjønn. Med et mer nyansert, teknokratisk system, vil ikke kvinner som blir kvotert inn egentlig vite at de er det, fordi de ikke får utdelt ekstra studiepoeng.

Hvis Samordna opptak trenger hjelp med å endre datasystemene sine til å gjøre det på denne måten, så finnes det mer enn nok av dataingeniører klare for å lage det. De fleste av dem er nok menn, så da må de kanskje lage et system for å velge ut hvem som skal lage det…

Eller så kunne vi bare sluttet med statlig, systematisk diskriminering og akseptere at kjønnene i snitt har forskjellige interesser når de får velge relativt fritt, men det sitter nok litt lengre inne.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser