08. september skrev jeg et svar til Stig Wigestrands debattinnlegg «Vi må snakke sant til barn, også om kjønn» i Utdanningsnytt. Dette har Øyvind Børven svart på, i Subjekt. For å være så ryddig som mulig, svarer jeg i samme kanal.
Jeg vil fortsatt argumentere for at alle elever, inkludert minoritetselever som utfordrer kjønnsnormer, har rett til et trygt og inkluderende skolemiljø. Selvsagt gjelder opplæringsloven alle elever.
Enten man ser virkeligheten som fysisk, mental, eller en kombinasjon, er det et faktum at det finnes elever i den norske skolen som bryter normer for kjønn og seksualitet, eller har nærstående som gjør det. Disse elevene, og deres medelever, fortjener å ha lærere som kan formidle kunnskap om kjønn og mangfold, i tråd med gjeldende planer og lovverk.
Menneskeverdet gjelder også her
Barnekonvensjonen er tydelig på at ingen barn skal diskrimineres. Dette gjelder også mobbing og trakassering på bakgrunn av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering.
Ord og uttrykk som «jævla homo», «gay» og «trans» brukes ofte som skjellsord på norske skoler. Dette skaper et utrygt skolemiljø og er med på å begrense handlingsrommet til de barna som bryter med normene for kjønn og seksualitet.
Opplæringslovens §9 A-2, er tydelig på at dette ikke er greit. Det skal være trygt å gå på skolen i Norge, og inkludering kommer ikke ved at lærere unngår å snakke om kjønnsidentitet. Barnekonvensjonen bygger på menneskerettighetene, som igjen har sitt grunnlag i menneskeverdet. Grunnopplæringen i Norge har menneskeverdet som første punkt i sitt verdigrunnlag. Skolen skal altså sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten.
Formålsparagrafen bygger på menneskeverdets ukrenkelighet og at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hva som ellers skiller oss. Det skal faktisk også legges til grunn for opplæring om kjønn og seksualitet.
Les også: Finnes det et «mangfold i kjønn»? Det lærer vi i dag bort til våre kommende lærere
Naturlig å hente erfaringsbasert kunnskap
Videre kan man si at pinsevenner ikke helt kan sammenlignes med foreningen Fri i dette tilfellet, slik Børven gjør.
Norske skoler innhenter erfaringsbasert kunnskap til undervisning på mange områder. Rusinfo.no har for eksempel laget undervisningsopplegg basert på NRK-serien «Rus», i samarbeid med NRK Skole, Vestfold og Telemark fylkeskommune og Rocket Man. I undervisning om kropp, grenser og seksuelle overgrep brukes ofte animasjonsserien «Kroppen min eier jeg», et resultat av samarbeid mellom Stine C Hasle, Bivrost, NRK Super og Redd Barna.
Det er naturlig at skolen henter inn kunnskap fra folk som har den. Fri tilbyr kompetanseheving til ansatte i blant annet i utdanningssektoren. Kompetansen til Fri er bygget på erfaring og levde liv, i tillegg til sammensatt og bred faglig kompetanse. Det er ikke hensiktsmessig å forsøke å underminere denne kompetansen og elever som har krav på den, med å kalle den ideologi.
Les også: Har politikerne tenkt over konsekvensene av postmoderne kjønnsteori i lovverk og læreplan?
Ingen diagnose
«Føre-var-prinsippet» kan være greit i mange sammenhenger. Men jeg håper ikke det finnes mange lærere som er redde for å gjøre elever transkjønnede ved å snakke om mangfold.
Det finnes en grundig motbevist studie om ROGD (Rapid Onset Gender Dysphoria) «Rapid onset gender dysphoria», eller raskt oppstått kjønnsdysfori på norsk. Grunnet metodologiske og faglige svakheter er ikke dette en studie man kan feste lit til, og ROGD har heller aldri kvalifisert til å bli en diagnose.
Nei, la oss heller fokusere på menneskeverdet, barnekonvensjonen, og hvordan kunnskap om mangfold, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk er med på å forhindre utenforskap, og skape mer rom for alle elever i den norske skolen. Det er bra, det.
