Den siste tiden har flere medier skrevet godt og belysende om Partiet Sentrums resolusjon om koranbrenning, og hvordan enkelte miljøer og organisasjoner har brukt resolusjonen villedende i valgkampen.
Jeg var selv til stede og delaktig i behandlingen av resolusjonen, i kraft av min daværende rolle som leder av ungdomspartiet. Slik jeg oppfattet behandlingen av resolusjonen, er måten den er blitt brukt og nyttiggjort på i ettertid, i strid med både formålet og hensikten til partiets ståsted i saken.
For hva sier egentlig den mye omtalte og gjengitte resolusjonen?
Les også: Trekker seg fra Sentrum etter konflikt om ytringsfrihet
Feilaktig premiss
Resolusjonen starter nettopp med det Partiet Sentrum ønsker, nemlig å ta avstand fra slike handlinger. Å ta avstand fra noe er ikke det samme som å skulle forby det. Formuleringen har sin selvsagte forankring i at det er en provoserende og lite tjenlig bruk av ytringsfriheten.
Videre sier resolusjonen at angrep på religiøse skrifter i kontekst av angrep på minoritetsgrupper bør klassifiseres som hatytring. Lengre ned i resolusjonen gjentas tilnærmet samme budskap, da det står at brenning av Koranen i kontekst med hatefulle ytringer bør etterforskes av politiet som brudd på § 185 (hatytringsparagrafen, red.anm.) på lik linje med brenning av prideflagg». Her er det flere ting som må klargjøres og spesifiseres.
For det første blir ordet «kontekst» nevnt i begge gjengitte setninger fra resolusjonen. Dette innebærer at Partiet Sentrum ikke ønsket å forby brenning av Koranen isolert sett som en ytring, men at politiet oppfordres til, i større grad enn de nå gjør, å etterforske saker hvor hatefulle ytringer skjer samtidig som brenningen.
Forklaringsproblemet melder seg fort på dette punktet. Som jurist og førsteamanuensis Anine Kierulf helt riktig påpeker, vil ikke de hatefulle ytringene som skjer i forbindelse med brenningen, føre til at koranbrenningen blir ulovlig. En lovlig ytring blir altså ikke ulovlig på grunn av kontekst.
Det vil fortsatt være de hatefulle ytringene som skal etterforskes og dømmes etter, ikke brenningen. Dette betyr at, ut ifra resolusjonen, vil ikke Partiet Sentrum forby mennesker i å stilltiende brenne Koranen som en solidaritetsmarkering til støtte for eksempelvis kvinner i Iran.
For det andre er det ikke riktig det som resolusjonen går langt i å konkludere med, nemlig at brenning av pride-flagg er en hatefull ytring. De tilfeller hvor brenning av pride-flagg har blitt strafferettslig forfulgt, er når personer har tatt andres flagg. Da er man i en situasjon hvor man begår skadeverk av andres eiendom, som har en høyere strafferamme.
Les også: Partiet Sentrum gjorde sitt beste valg noensinne. Men de burde likevel skamme seg
På hvilket premiss?
Resolusjonen avslutter med at muslimer som minoritet har rett til beskyttelse fra hatefulle ytringer, der brenning av Koranen er en del av dette.
Nok en gang ser vi at resolusjoner stadfester en kontekstuell inngang til brenningen av Koranen. Enkelt sagt: der brenningen av Koranen skjer uten at det blir ropt hatefulle ytringer, vil også Partiet Sentrum ut fra resolusjonen ikke forby brenningen, men ta avstand fra den som en ytringsform.
Jeg har fulgt med i fortvilelse og undring over hvordan enkelte personer og miljøer i partiet har brukt denne resolusjonen i årets valgkamp. Til og med før resolusjonen ble vedtatt, hadde vi stemmer i partiet som forkynte offentlig et ønske og vilje om forbud av koranbrenning fra Partiet Sentrum. Å unytte en resolusjon på den måten, til å skape et budskap som ikke ligger der, er uredelig.
I valgkampen har partiet profilert og markedsført seg som det eneste partiet som vil forby koranbrenning, til begeistring for flere miljøet, blant annet Islam net og nettstedet Muslimske stemmer. Ifølge nettstedet vil Sentrum blant annet tillate niqab i barneskolen, giftemål mellom fetter/kusine, adskilt svømmeundervisning og etablere faste bønne-/stillerom på skolen.
Dette får meg til å stille følgende spørsmål: på hvilke premisser og forutsetninger har Sentrum fått sine stemmer på?
Disse opplysningene, sammenholdt med måten resolusjonen har blitt brukt uriktig av personer som vil ha forbud mot koranbrenning, var med på å gjøre min beslutning om å forlate partiet lettere.
