Hverken jeg eller Fri kan svare på alt Øyvind Børven lurer på i sitt siste innlegg i Subjekt. Likevel skal jeg forsøke å imøtekomme noen av Øyvinds forespørsler her.
Kjernen i debatten synes å være at mangfold skal på timeplanen. Emneplanen det er snakk om, er godkjent av et utvalg for utdanningskvalitet på det aktuelle universitetet. Man kan også si det som i universitets-og høyskolelovenens § 1-5: «Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov.»
Fri har altså ingen innvirkning på emneplanene i norsk universitetsutdanning. Likevel heier vi på mangfold. Nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene, utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet-Lærerutdanning, stiller krav til hvilke tverrfaglige temaer som skal inngå i institusjonenes programplaner. Her er psykisk helse ett av temaene. I Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn heter det for eksempel: «Lærerutdanningen skal sikre at studenten får den nødvendig ferdighet, kunnskap og kompetanse som en lærer må ha for å skape et trygt psykososialt skolemiljø og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.»
Les også: Jim Swann er komikeren som tør å kødde om transdebatten
Noen bryter normene
Det finnes elever, både i grunnskolen, videregående skole, og i høyere utdanning som bryter normer for kjønn og seksualitet.
Vi vet at mennesker som bryter disse normene, er mer utsatt for diskriminering og trakassering. Fri mener at seksuell orientering, kjønn, kjønnsidentitet eller uttrykk ikke skal ha innvirkning på hvilke rettigheter man har som menneske. Kunnskap og kompetanse til å forebygge kjønnsmangfoldsrelatert trakassering kommer ikke av å utelate kjønnsmangfold fra undervisning.
Lovfestet nulltoleranse mot mobbing, gjør det nødvendig for ansatte i skolen å ha kompetanse til å gjenkjenne ulike diskrimineringsgrunnlag, og å kunne snakke trygt om dem.Det er uklart hvilken del av opplæringslovens §1-1 Børven vil vite mer om mine synspunkter på. Men setningen «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane» liker jeg godt, og kan ikke se at denne paragrafen skulle slå hjel §9-A-2 på noen som helst måte.
Les også: – Det er personer med disse meningene som dreper transpersoner
Kjønn og identitet
Når elevene møter voksne som har innsikt i og respekt for at kjønn kan oppleves og uttrykkes på ulike måter, kan de bli tryggere på sin egen kjønnsidentitet, og samtidig utvikle forståelse og respekt for andres.
Det er viktig å ha kjennskap til og forståelse for de ulike kjønnsbetegnelsene som blir brukt, sier Utdanningsdirektoratet. Det er både jeg og Fri helt enige i. Om Børven ønsker mer informasjon om kjønnsbekreftende kirurgi, anbefaler jeg Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) sine nettsider.
Der kan man finne både oversikt over hvor mange som har mottatt denne type behandling i Norge, og hvor strenge kriterier det er for å kvalifisere til den.
Det er vårt ansvar å holde låvedøren åpen – også når samfunnet er i endring.