Torturmuseum

Overlevde du dette, var det ren flaks

Frem til 2007 opererte sjøkrigsskolen i bygget, men de var ikke alene der. (Foto: Rodrigo Abd/AP Photo.)
Frem til 2007 opererte sjøkrigsskolen i bygget, men de var ikke alene der. (Foto: Rodrigo Abd/AP Photo.)
Bare tanken på dette stedet var nok til å sende grøsninger nedover ryggen på folk. Nå havner det på Unescos verdensarvliste.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er ESMA havner på verdensarv-liste.

Escuela de Mecánica de la Armada – ofte forkortet til Esma – var den argentinske marinens tekniske høyskole.

Etter militærkuppet i 1976 fungerte stedet imidlertid som en hemmelig konsentrasjonsleir, den største av flere hundre i landet.

Tirsdag ble stedet, som i dag er museum, ført opp på Unescos verdensarvliste. Unesco-møtet pågår for tiden i Saudi-Arabia.

Les også: Heksas renessanse: Fra bålet til Twitter

Annonse
Mange måtte bøte med livet i ESMA-bygget. (Foto: Rodrigo Abd/AP Photo.)

Få kom ut i live

Rundt 5.000 mennesker antas å ha blitt plassert i Esma, og bare noen få overlevde. Fanger ble torturert, slått, voldtatt eller holdt i lenker i månedsvis. Målet var at de skulle angi folk som ble mistenkt for år drive med «statsfiendtlig virksomhet».

Babyer ble tatt fra gravide kvinner og gitt til familier med forbindelser til diktaturets ledere. Flere av disse vet den dag i dag ikke sin virkelige identitet.

En gang i uka ble de innsatte samlet for det de ble fortalt av var «overføring», noe som i realiteten var såkalte dødsflygninger der fanger ble kastet ut av fly over bukta Río de la Plata – enten døde eller levende.

– Den verste statsterrorismen under det siste diktatorstyret i Argentina fant sted her, sier Argentinas president Alberto Fernandez.

Les også: En fillesak blåst opp av kulturkrigere til hysteriske høyder

Argentinas president Alberto Fernandes. (Foto: AA.)

Ville gjenoppleve

68-årige Eduardo Giardino satt i konsentrasjonsleiren og har nå fått se igjen blant annet loftet kjent som Capuchita – eller «hetta», der han satt fanget fra 1978 til 1980.

– Jeg spurte museet om å la meg å være alene i Capuchita. Jeg ønsket å ligge på gulvet og gjenoppleve det, nå som en fri person, sier han.

Soldater som var tilknyttet Esma og andre slike steder, stilles fortsatt for retten for forbrytelsene de begikk. Til sammen er 1159 personer dømt, mens 366 saker fortsatt er til behandling.

Esma ligger i en stor park i Núñez, en fredelig bydel i den ellers pulserende hovedstaden. Fangene bak murene kunne høre lyder fra gatene, og også støyende publikum på Estadio Monumental, der vertslandet slo Nederland i VM-finalen i 1978. Likevel virket det vanlige livet så langt borte.

– Bygningen vitner om det som skjedde. Å gå gjennom den gjør vondt, men likevel er det sunt, fordi det gjør at vi ikke kan forvrenge historien, sier 70-årige Ricardo Coquet, en annen som overlevde oppholdet i konsentrasjonsleiren.

– Å ha overlevd på Esma var flaks. Det viktige nå er å bære vitnesbyrd om det som skjedde, fortsetter han.

Det ser vakkert ut fra utsiden, men historiene innenfra er grusomme. (Foto: Buenos Aires turistbyrå.)

Reddet fra riving

Bygningen, som ble tatt i bruk i 1928, ble nesten revet i 1998 under regjeringen til Carlos Menem, som ønsket å sette opp et monument isteden. Dette ble stanset av kraftige protester.

Etterfølgeren Nestor Kirchner kunngjorde i 2004 at bygningen skulle ble museum.

Hvert år besøkes det av 150.000 personer, blant annet turister og studenter.

I søknaden om verdensarv-status la Argentinas regjering vekt på at stedet er et symbol på folkemordet i landet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar