Jack Chen skriver i Subjekt onsdag at 1 av 3 studenter sliter psykisk, og antyder videre at årsaken til dette bant annet er at det stilles for få krav til ungdom.
Han skriver: «Nå skal elever utdannes til læringsmål på et globalt nivå. Det stilles høye krav, og naturligvis svikter elever som aldri har fått krav stilt til seg.» I tillegg nevner Chen at studenter sliter med å lese lengre tekster, og at ungdom generelt er for godt beskyttet mot krenkelser gjennom opplæringslovens §9a.
Chen har på mange måter rett i sin kritikk av utviklingen, som jeg langt på vei kan si meg enig i at gjør ungdommen svakere og mindre robust. Jeg kan også si meg enig i at en stor del av årsaken til dette er en safe-space-kultur som er skadelig gjennom å beskytte ungdom for visse fenomener.
På den andre siden blir det nok noe feil å tro at dagens unge ikke blir stilt krav til.
Husk på skjermene
Digitalkulutren de er født inn i og derfor ikke har opplevde noen distanse til, innebærer en nærhet til sosiale krav som ingen generasjoner har sett før.
Enten det er påminnelser om krav til påkledning eller kroppsideal, eller krav til oppførsel i henhold til vennegjengens normer, så bidrar teknologien og de sosiale mediene til en nærmest konstant tilstedeværelse av krav.
Disse kravene er ikke mindre trykkende enn faglige krav, som i tillegg blir enda tyngre gitt de sosiale kravene. For hjernen og kroppen er ikke skrudd sammen slik at press i et område i livet er skarpt adskilt fra press i et annet. Derfor må man ta det sosiale og kulturelle presset i betraktning når man skal heve de faglige kravene.
Muligens bør fokuset i første omgang heller være på å styrke ferdighetene enn å heve kravene. For når studenter sliter med å lese lengre tekster, er det neppe bare kravene til leseferdighetene det er noe galt med. Sannsynligvis har man å gjøre med et eller flere forhold som direkte svekker ferdighetene (og ikke bare hemmer styrkningen av dem).
Å lese lange tekster krever både fokus og utholdenhet. Dette er egenskaper som internett lett undergraver. Med tilgang til all verdens underholdning er det vanskelig å forbli ved en tekst, som krever at man sliter litt med innholdet innimellom. Spesielt om man fra før av har vent seg til ikke å styre seg for fristelser på internett, som man heller lar styre fokus.
Det sier seg selv at evnen til å fokusere blir dårligere av konstant å konsumere lyd og bilde som beveger ens oppmerksomhet og bevissthet, istedenfor at man styrer fokuset selv. Oppå dette kommer multitasking og avbrytelser, som skjermbruken legger opp til, noe som gjør fokuset enda dårligere.
Les også: Hjelp, jeg er førstegangsvelger. Men føler at ingen av partiene fortjener min tillit
Begrens nettbruken
Med andre ord bør man kutte ned barns tilgang på internett, for å styrke deres utholdenhet og evne til å fokusere. Dette vil også dempe noe av presset fra de sosiale mediene som vil bli mindre overhengende i takt med at tilgangen begrenses, noe som igjen vil øke ungdommens tåleevne ovenfor faglige krav.
I tillegg vil man høyst sannsynlig gjøre kommende generasjoner mer modige. Ifølge en studie fra England skriver dagens unge mer hverdagslig og mindre sjangeroverskridende enn sine foreldre og besteforeldre. Bruken av app-er har gjort at de finner frem til målet med en gang, og derfor aldri roter seg bort, noe som gjør dem mindre risikosøkende og eksperimenterende, ifølge professor Ingeborg Stana.
Man kan derfor også regne med at app-bruken gjør dem mindre vidsynte og dermed også mindre tolerante, siden bruken gjør at de blir ledet unna det som avviker fra målet. For å få til den nevnte begrensingen av barns nettbruk, som man allerede har sett lenge blant utviklerne av teknologien, trenger man imidlertid et koordinert samarbeid mellom både skoler og foreldre.
Det nytter neppe å gå til individuell aksjon mot barns nettbruk, all den tid de er såpass sårbare for gruppepress som de alltid har vært. Derfor er det nødvendig å skape bred lokal oppslutning om tiltaket før man setter i gang.
Les også: Fremtiden er ikke-binær: Er kvinner utrydningstruet?
Å takle smerte
I tillegg til å begrense bruken av nett bør man også vurdere hvor sunt det er å ikke ha noe ideal om å kunne tåle smerte. Normen om at man ikke skal finne seg i ubehag og vondter, er neppe grunnet i noen dypere filosofisk refleksjon.
Den er heller et resultat av et kapitalistisk system, som både krever effektive produsenter – som ikke kan heftes av smerter – og fremelsker en grunn hedonisme som gjør det å sky smerten til et mål i seg selv. Trenden med økende paracetbruk er et symptom på denne problematiske tendensen som sitter dypere enn pillebruk.
For å få snudd utviklingen mot et oversensitivt samfunn bør man av nevnte grunner begrense unges tilgang til internett gjennom kollektiv handling. Samtidig må man være villig til å kue noen av tendensene som kapitalismen fører med seg.
Nærmere bestemt må man gjøre det til en dyd å kunne undertrykke instinktet til alltid å unngå smerte og ubehag. Lar man være å gjøre dette, vil kravene man stiller til ungdommen, falle på steingrunn.
