De siste årene har det mange steder i landet, senest i Trøndelag, blitt lagt frem forslag om å legge ned eller kutte i ulike musikklinjeutdanninger.
Historiene strekker seg fra Sortland i nord, til Ålesund lenger sør – og forbi. Eksemplene er mange.
Dette har utløst – eller bør utløse – en debatt om betydningen av kultur i samfunnet vårt. Det virker som om mange ser på kulturen ene og alene som en kilde til underholdning og fest. Ringvirkningene fra en nedleggelse kan være store, og konsekvensene strekker seg langt.
Les også: På innsiden av bransjefestivalen
Kulturen er en bærebjelke i samfunnet
For kultur er ikke bare en kilde til glede og underholdning – den spiller en avgjørende rolle som selve limet for hva som holder samfunnet sammen, samlet og gående framover. Kulturen gir oss en følelse av tilhørighet, identitet og fellesskap.
Musikk er en av de mest universelle kunstformene. Den bringer mennesker sammen uavhengig av bakgrunn, alder og språk, og gir uttrykk for konsepter som vi ikke kan formidle på andre måter. Dette er ikke kunstneriske ord jeg dikter frem.
Musikk har gjennom historien vært en viktig middel for makt og innflytelse, og den er ofte knyttet til maktsentre. Styrer man kulturen, styrer man folket.
Et klassisk eksempel finner vi i det franske hoffet under kong Ludvig XIV, også kjent som Solkongen, som brukte musikken som et verktøy for å styrke sin egen posisjon som monark, for å befeste makten til det franske hoffet og etablere Versailles som et viktig politisk sentrum. Et mindre hyggelig er når musikk blir brukt som et effektivt propagandaverktøy under Tysklands maktperiode. I USA var musikken en viktig del av borgerrettighetsbevegelsen, og den spilte en sentral rolle i å bygge broer mellom samfunn og skape samhold.
Hvordan hadde nasjonaldagen vært uten musikk? Hva hadde dette gjort med nasjonalfølelsen vi har her i Norge? Det er kulturen som definerer oss som nasjon, og det kan politikere utnytte – hvis de vil, da.
Les også: Hun er spådd som Norges neste pop-håp. Nå letter Hillari på sløret
Kutt i musikkutdanning er feil prioritering
Musikkutdanningen gir oss muligheten til å utvikle samfunnet. Den gir oss ferdigheter og verktøy som er verdifulle på alle områder. Den gir også en forståelse for kulturarv og historie, som er viktig for å bygge en bro mellom generasjonene og bevare det vi har – og for å skape en ny kulturarv for fremtidige generasjoner.
Å kutte i musikklinjene er en feilprioritering i en tid hvor behovet for kulturell forståelse er viktigere enn noensinne. Det er ikke bare et tap for elevene som mister sjansen til å følge lidenskapene og utvikle ferdighetene, men det er også et tap for samfunnet som helhet. Vi trenger kunstnere, musikere og personer med spesialisert kompetanse for kulturlivet, for å møte de komplekse utfordringene vi står overfor.
Nedleggelse av musikklinjer har store konsekvenser. Lærere mister jobben, kulturen svekkes og en gjenoppretting blir kostbart og vanskelig. Skolene har også ansvaret for å skape spesialiserte fagmiljøer med høy kompetanse. Nedleggelsene vil derfor medføre betydelige konsekvenser for lokalsamfunnet og svekke våre nasjonale verdier.
Kommunene må revurdere nedleggelsesplanene for musikklinjene. Å investere i musikkutdanning er å investere i fremtiden til nasjonen, fylkene, kommunene, byene og bygdene. Det er å sikre at kulturarven vår blir ført videre til kommende generasjoner. Det er å styrke samfunnet vårt ved å gi oss mennesker muligheten til å uttrykke alt det å være menneske innebærer.
Legger vi ned kulturen, kan vi like godt legge ned hele samfunnet.
