Vi vet altfor lite om bivirkningene av koronavaksinen

Flere forhold styrker mistanken om en mulig sammenheng mellom koronavaksinasjon og langvarig utmattelse, skriver Jarle Aarstad. (Foto: Getty.)
Flere forhold styrker mistanken om en mulig sammenheng mellom koronavaksinasjon og langvarig utmattelse, skriver Jarle Aarstad. (Foto: Getty.)
Stadig flere sykmeldes som følge av utmattelse og kognitive problemer. Kan koronavaksinen spille inn? Det må vi finne ut av, skriver Jarle Aarstad.
Om skribenten
Jarle Aarstad (57) er professor i innovasjon og entreprenørskap ved Høgskolen på Vestlandet, Bergen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Mange er sykmeldte etter korona. Kan vaksinen ha bidratt til dette?

NRK melder at rekordmange er sykemeldte på grunn av langvarig utmattelse og kognitive problemer i kjølvannet av koronasykdom.

Men handler forklaringen bare om koronasykdom, eller er det en elefant i rommet?

Elefanten

Elefanten i rommet er en metafor for noe kontroversielt som åpenbart er til stede, men som det likevel snakkes lite om. For å kalle en spade for en spade – eller henge bjella på katten som en tredje metafor – elefanten er koronavaksinen.

Påstår jeg at koronavaksinen er årsaken til utmattelse og ikke koronasykdom? Nei, det har jeg ikke grunnlag for, men jeg har heller ikke grunnlag for å tilbakevise en slik sammenheng. Empiriske studier må derfor gjøres for å kartlegge i hvilken grad koronainfeksjon eller koronavaksinasjon – type, antall doser og serienummer – forklarer langvarig utmattelse og kognitive problemer. Dess mer en vet om årsaker, dess bedre forutsetninger har en for å hjelpe de som er rammet, og eventuelt forebygge fremtidige tilfeller.

Annonse

Men hva med studier som indikerer at uvaksinerte har flere helseproblemer i kjølvannet av koronainfeksjon enn vaksinerte? De har to begrensninger. For det første er observasjonstiden relativt kort, og derfor – i lys av annen forskning som viser at vaksinebeskyttelsen avtar – fanger de ikke opp langtidseffekter.

For det andre unnlater de å sammenligne hele gruppen vaksinerte med uvaksinerte. For eksempel unnlot én å inkludere 98,7 prosent av de vaksinerte og 95,3 prosent av de uvaksinerte i sammenligningsgrunnlaget siden de ikke hadde påvist koronainfeksjon.

Jeg sammenlignet derfor vaksinerte med uvaksinerte pluss vaksinerte (siden det ikke var mulig å kun identifisere uvaksinerte) uten påvist koronainfeksjon, og fant at vaksinerte etter injeksjon hadde dårligere helsestatus enn gruppene samlet. For generelle følgeskader, samt spesifikt for kardiovaskulær sykdom og lungesykdom, var ulikhetene signifikante.

Les også: Usikkerhet om vaksinen har blitt dysset ned av overmodige politikere og journalister

«Katastrofe»

I påvente av langtidsstudier som systematisk sammenligner samtlige vaksinerte med uvaksinerte, finnes det øvrige forhold vi i dag kjenner som kan styrke mistanken om en mulig sammenheng mellom koronavaksinasjon og langvarig utmattelse? Ja.

Legemiddelverket har fått innmeldt over 60.000 rapporter om mulige bivirkninger av koronavaksinen, hvorav over 8.000 i ulike symptomkategorier er klassifiserte som alvorlige. Uansett regnemåte er dette langt flere enn de 801 innmeldte mulige bivirkningene av svineinfluensavaksinen, hvorav 201 ble klassifiserte som alvorlige. Da det sistnevnte tallet ble oppjustert til 548, omtalte medisinprofessor Preben Aavitsland ved FHI dette som den «mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid».

At koronavaksinen har ført til økt forekomst av hjertebetennelse – særlig hos unge menn – og hvor selve viruset er en usannsynlig forklaring, er etter hvert godt kjent. I tillegg er den økte forekomsten av blødningsforstyrrelser hos kvinner på grunn av vaksinen godt kjent, og nylig fikk vi vite at dette også gjelder kvinner i overgangsalderen. I seg selv er denne empirien urovekkende, og en blir ikke mer beroliget av at det nå er påvist mRNA fra vaksinen i morsmelk.

Les også: Stortingets vedtak om å forlenge koronasertifikatet er en demokratisk skandale

Dødelighet

En siste bekymring er at dødeligheten over tid har vært høyere i land med høy versus de med lav vaksinasjonsgrad, som vist for august i denne figuren med data fra primært Eurostat og ECDC.

Figuren viser en positiv sammenheng – markert med røde regresjonsliner vektet for lands befolkning – mellom henholdsvis prosentuell full- (venstre) og boostervaksinasjonsgrad (høyre) ved utgangen av 2021 og prosentuell dødelighet sammenlignet med 2016-2019 snittet 20 måneder senere.

Situasjonen er den samme de 16 forutgående månedene med positive sammenhenger som – unntatt i noen få tilfeller – er statistisk signifikante, og kontroll for alternative forklaringer endrer ingen konklusjon. Imidlertid er sammenhengene negative mellom januar og mars 2021, som indikerer en midlertidig reduksjon i dødelighet av koronavaksinen, i tråd med studier jeg har henvist til.

Kan vi da på bakgrunn av empirien konkludere med at koronavaksinen også er årsaken til langvarig utmattelse? Nei, men empirien indikerer tydelig at vaksinen på flere områder har uheldige konsekvenser, inkludert muligens økt dødelighet på sikt.

Derfor kan vi heller ikke utelukke at den helt eller delvis, ikke bare forklarer langvarig utmattelse, men også kognitive problemer. La oss finne ut av det.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner