Fredag 17. november skrev Jack Chen et innlegg i Subjekt med tittel «Palestina-protestene er som fast food for unge intellektuelle lettvektere». Det var et svar på mitt innlegg i Aftenposten der jeg ber nordmenn stå opp for Palestina.
Du trenger ikke å være en statsviter for å forstå at det å bryte folkeretten er galt, Chen.
Du trenger ikke å være palestiner for å reagere når 6.000 barn har dødd på 42 dager. Og nei, jeg er ikke usympatisk fordi jeg roper høyt om en krise, men ikke en annen.
Menneskene i demonstrasjonene for Palestina er mennesker som engasjerer seg i urettferdighetene i verden. Men akkurat nå skinner urettferdighetene i Palestina sterkest.
Dette som brenner nå
Jeg kunne ropt høyt om alle verdens konflikter og kriger, men du som samfunnsdebattant må forstå at det er dette som brenner nå.
Jeg la frem at nordmenn burde bry seg om okkupasjonen av Palestina, fordi saken om anerkjennelse av Palestina skulle bli tatt opp i Stortinget den samme uken, fordi dødstallene stiger i skrivende stund, og fordi vi endelig ser hvordan israelere har behandlet palestinere i 75 år nå. Kun fordi jeg vil at nordmenn skal åpne øynene sine for denne konflikten, ber jeg dem ikke om å lukke øynene for de andre.
Selv kjente jeg på en slags falsk solidaritet, som du selv nevner, da alle satte øynene på krigen i Ukraina, når det fantes flere konflikter i verden. Men da handlet det mer om for eksempel at Norge brukte 63 millioner kroner på å frakte ukrainske kjæledyr, mens barn i andre steder av verden døde av sult. Det var det som føltes ut som en falsk solidaritet, ikke at jeg som skribent satte fokus på en av mange konflikter.
Denne «Men hva med de..»-retorikken er helt feil å bruke. For det er ikke slik at om man først skal engasjere seg i en ting, så må man da engasjere seg i alt. Det er bedre å engasjere seg i noe, istedenfor å ikke engasjere seg i det hele tatt. Om din solidaritet strekker seg til det du bryr deg mest om, selv om det er palestinere, kongolesere eller mennesker generelt, er opp til deg. Det skal være mulig å vise solidaritet uten å få høre at det ikke var godt nok.
Les også: Det er helt greit å ikke ta stilling i Israel-Palestina-konflikten
Et faglig standpunkt
Og nei, vi har ikke forenklet konflikten, og lagd slagord uten mening. Er det virkelig så mye å be om å spørre Norge om vi kan sette Israel til ansvar for den okkupasjonen de har og fortsatt begår?
Og er konflikten så komplisert som vi skal ha det til, eller er det bare at den finner sted i Midtøsten og den som har begått flest krigsforbrytelser, er vår beste venn?
Jeg er langt ifra en ekspert, og heller ikke en fredsmekler, men vit at det ligger mange forelesningstimer om maktbalanse, krig og relasjoner bak det jeg sier. For engasjementet vokste i timene i internasjonal lov, hvor vi snakket om alle krigsforbrytelsene og bruddene på folkeretten Israel har begått.
Det var i historietimene hvor vi snakket om kolonisering og historien til Palestina. Det var under seminarer hvor vi snakket om konflikter og relasjoner mellom Vesten og ikke-vestlige land. Og det er under utallige konferanser og presentasjoner fra professorer og eksperter at jeg forstår okkupasjonen, og ikke minst roper høyt om den.
For det var da jeg brukte fagspråket om okkupasjonen, at jeg innså hvor mye som har gått galt. Ikke korte Tiktok-videoer slik du antar.
Men igjen, du trenger ikke å være et geni for å se at hva Israel gjør, er galt og kan aldri legitimeres.
Les også: I dag er mannsdagen. Her er ti bud for likestilling
Kommer ikke til å senke stemmen
Jeg forstår at dette ikke gjelder for alle som snakker om okkupasjonen, men majoriteten av de unge som du refererer til, legger bare frem tall og fakta fra troverdige kilder. At du ser et problem i det, kan jeg ikke forstå. Ja, selv om du ser på det som en trend.
Men dette er ikke en trend. For det vi ser nå, er ikke noe som nettopp har skjedd, det er bare at for første gang på 75 år så snakker vi høyt om det, og det synes jeg vi skal støtte. Uansett om noen roper høyt fordi de har brukt for mye tid på TikTok, eller fordi de er statsvitere. Å vise solidaritet er viktigere enn å se bort. Sistnevnte vil jeg kalle arroganse.
For jeg kommer ikke til å senke stemmen når «trenden» forsvinner. Dette er en kamp vi må ta, helt til den dagen palestinere kan leve frie liv, uten frykten for å bli okkupert, drept eller diskriminert.
