Subjektprisen 2023

Takk for nominasjonen. Dette er talen jeg ikke fikk holdt

Esben Esther Pirelli Benestad var nominert til Årets subjekt. Til slutt var det Marit Kolby som vant, men Benestad brukte prisutdelingen til å formulere en tale. Les den her. (Foto: Håkon Paulsen.)
Esben Esther Pirelli Benestad var nominert til Årets subjekt. Til slutt var det Marit Kolby som vant, men Benestad brukte prisutdelingen til å formulere en tale. Les den her. (Foto: Håkon Paulsen.)
Kjønn må være vår kulturs hellige ku, skriver Esben Esther Pirelli Benestad.
Om skribenten
Esben Esther Pirelli Benestad er lege og professor emerit i sexologi ved Universitetet i Agder (UIA).
Sjanger Dette er et essay. Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker, og bygger på essayistens personlige erfaringer og refleksjoner.
Saken er Esben Esther Pirelli Benestad var nominert til Subjektprisen 2023. Dette er talen hen ville holdt dersom det hadde blitt seier.

Det å bli nominert til Subjekt-prisen som «Årets subjekt 2023» manet til noen etymologiske studier.

Jeg valgte Det norske akademis ordbok som kilde. «Det er viktig», tenkte jeg, «å være forberedt, om det skulle vise seg at jeg får den prisen». For da måtte jeg holde tale.

Den opprinnelige, om enn foreldete, betydning av ordet subjekt, går i retning av undersått eller underkastet. Vi kjenner det igjen i uttrykk som «Kongens subjekter». I nyere forståelse beskriver ordet et erkjennende eller handlende jeg. Subjekt er sannelig et ord som gjennom sin fartstid i språket har blitt gjenstand for betydelige forandringer.

Sant å si, ble jeg hengende fast ved den opprinnelige betydningen.

Annonse

Les også: Hva har Hank von Helvete, Jan Bøhler og Esben Esther Pirelli Benestad til felles?

«Tenk å ville endre en frisk kropp!»

Under prisutdelingene satt jeg og tenkte på den mulige talen jeg kunne holde. Inni hodet mitt ble den omtrent som følger:

I den foreldete forståelse av ordet subjekt har jeg mottatt en underkastelsespris. Det er betenkelig, ettersom underkastelse framstår som langt fra hva jeg står for. Samtidig må jeg poengtere at i denne sammenhengen, tenker jeg på å underkaste seg det jeg kaller den store fordårligheten. Denne fordårligheten blir fremtredende når de som styrer, har mindre forstand enn de som blir styrt.

Jeg underkaster meg imidlertid Naturen, som for eksempel:

Men når du stormer, gode vind, da former du av fjorden min
et veldig opprørt kok av vann, jeg var mest heldig trygt i land!
Da danset vinden i mitt hår, og stanset der hvor øret står
og sa som så, litt lun og lur, at ingen kan forstå natur
som ikke stilt i le på land, kan innse det at vår forstand
må bøye seg for vindens krav og føye seg for storm og hav!
(fra Ode til vinden av meg selv)

Noen mennesker opplever heftige stormer inni seg. Mange stritter imot, men stormene slår inn og hamrer løs på kroppsdeler som avkrefter den opplevelsen de har av seg. De er som fanget, som dømt til livstid i et kroppslig fengsel. Enhver kan forestille seg hvordan det ville være for dem selv å bli dømt til livstid i fengsel for noe de vet de ikke har gjort.

Når det stormer inni egen kropp, trenger vi på beste vis å føye oss etter stormens krav. Slik handler et erkjennende og handlende jeg. Det jeget vil bli seg!

Den som vil endre kjønnete deler av egen kropp, skaper storm der slike endringer ikke blir møtt med kjærlighet og innsikt. Verden omkring tenker på seg selv, sitt eget verdensbilde, sin egen kropp. «Tenk om det var meg!» «Tenkt om det var mitt barn!» «Tenk å ville endre en frisk kropp!» tenker verden.

Kjønn må være vår kulturs hellige ku.

Les også: Dette er vinnerne av Subjektprisen 2023

Takk

Det oppstår motstand fra de som aldri har tatt inn over seg situasjonen til dem det gjelder. Verden føyer seg ikke for den enkeltes subjektive stormer.

Det erkjennende jeg vet med all ønskelig vitenskapelig bekreftelse at livet blir bedre når de indre stormene får det som de vil, for da står ikke det indre havet lenger i kok, men verden hører ikke etter.

Verden kan bare forstå ved å vandre sammen med oss. Den må høre på våre fortellinger og ta dem inn som de mest gjeldende når det gjelder oss. Det blir fryktelig galt når verden vurderer våre liv, våre ønsker og behov, våre vakre indre landskaper uten kjærlighet og fra 10.000 meters høyde.

Takk for nominasjonen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar