Skremmende

Vet ikke Grunde Almeland hva kjønn er for noe?

Venstre-politiker Grunde Almeland hevder at barn ikke blir «kjønnsforvirret» av skolebøker som lærer dem at kjønn er noe man «føler», og ikke er. Samtidig er andelen barn og unge som angrer på irreversible operasjoner sterkt økende, skriver Helén Rosvold Andersen og Peter Risholm.
Venstre-politiker Grunde Almeland hevder at barn ikke blir «kjønnsforvirret» av skolebøker som lærer dem at kjønn er noe man «føler», og ikke er. Samtidig er andelen barn og unge som angrer på irreversible operasjoner sterkt økende, skriver Helén Rosvold Andersen og Peter Risholm.
Lederen i Stortingets familie- og kulturkomité, Grunde Almeland (V), blir «skremt» av foreldre som mener at kjønn er biologisk bestemt. Nå har vi i stedet fått en rekke lærebøker som forteller barna våre at kjønn er noe man «føler».
Om skribenten
Helén Rosvold Andersen og Peter Risholm står bak Foreldre.net, med mottoet «la barn være barn».
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kjønn er på alles lepper. Og i skolebøkene.

Stortingsrepresentant Grunde Almeland (V) blir «skremt» av oss foreldre som mener at skolen skal klassifisere kjønn biologisk, og ikke som følelser. Det sa han selv i på NRK-programmet Politisk kvarter 15. desember.

Vi synes på vår side at det er mer bekymringsfullt med at lederen i Stortingets familie- og kulturkomité ikke kan redegjøre for hva kjønn er.

Dette viser hvor viktig det er at vi i skolen formidler en sann fortelling om kjønn.

Alle er enige om at elever som strever med sin opplevelse av eget kjønn skal ivaretas. Det vi er uenige om er hvordan kjønn skal klassifiseres.

Annonse

Dette lærer vi barna våre

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Synnøve Skaar (AP), sier i samme program at det ikke står i læreplanen at barn skal velge kjønn. Det har hun rett i, men virker å være uinformert om hva som står i de nye lærebøkene.

At kjønn er basert på følelser istedenfor en biologisk realitet, går igjen i de nye lærebøkene. I naturfagsboken «Solaris» fra Aschehoug blir elever i tredje og fjerde klasse bedt om å tenke over hvordan man føler seg som gutt, jente, ingenting eller alt – da underforstått at kjønn er en følelse. Dette går igjen i «Samfunnsfag 4» fra Cappelen-Damm, der vi blir presentert for en karakter som ikke vet om den er gutt eller jente.

I Gyldendals naturfagsbok, «Refleks 4», fremstilles intersex som en tredje kjønnskategori. Det er det ikke. Dette er svært sjeldne kjønnsspesifikke medisinske diagnoser.

Samme bok forteller elevene at det kan være vanskelig å finne ut hvilket kjønn du er fordi du ikke føler deg som ditt biologiske kjønn, at det finnes et mangfold av kjønn blant mennesker, og at kjønn bestemmes av identitet og arv. Denne fremstillingen av kjønn er i beste fall forvirrende.

Kjønn er biologisk bestemt

Vi i Foreldre.net mener at når det undervises om kjønn, så må undervisningen være forankret i biologien. Kjønn er en biologisk mekanisme for reproduksjon, og vi er alle hann eller hunn. At det med hensyn til elevenes alder formidles at det finnes mennesker med kjønnsdysfori, kan man selvsagt gjøre, men å fortelle barn at du blir tildelt kjønn ved fødsel, eller at kjønnet du blir tildelt kan være feil fordi legen ikke vet hva du føler deg som, henger ikke på greip.

Grunde Almeland hevder også at barn ikke blir «kjønnsforvirret» av å lære om kjønn som mangfoldige følelser. Men dette vet han ikke. Og de senere år har det vært en enorm vekst av barn og unge som definerer seg som trans, og som også søker behandling – uten at vi vet hvorfor. Andelen barn og unge som angrer på irreversible operasjoner er også sterkt økende. Det er derfor bekymringsverdig at lærebøker ukritisk fremmer en forståelse om kjønnsbytte som uproblematisk – helt uten eksempler på personer som angrer sin medisinske behandling.

En undervisning som tilsidesetter biologi som definerende for kjønnstilhørighet, underkommuniserer de fysiologiske forskjellene på jenter og gutter, og kvinner og menn. En slik tilsidesetting av biologien er med på å utviske de nødvendige skillene mellom kjønnene, som for eksempel gjør at menn ikke bør inkluderes i kvinneidrett. Vi må ta hensyn til at kjønn er materielt hvis jenter skal få utfolde seg på samme måte som gutter.

Utfordre stereotyper, anerkjenn biologi

Samtidig som vi utfordrer kjønnsroller og stereotypier, må vi anerkjenne biologien. For at skillet mellom kjønnene ikke skal være til hinder, så må det også ivaretas.

Derfor vil vi stille Grunde Almeland og Synnøve Skaar følgende spørsmål:

Hvis vi er enige om at mann og kvinne er to egenartede kategorier: Hvilke fysiologiske forskjeller eller objektive kriterier, om noen, er det som bestemmer om du havner i den ene eller den andre kategorien?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg