I disse dager skrives det mange artikler, kronikker og øvrige innlegg om Sveriges tilsynelatende uhåndterlige situasjon hva gjelder kriminalitet, narkotika og gjengoppgjør.
Dette understreker behovet for en grundig gjennomgang av vår tilnærming til ungdomskriminalitet, ikke bare nasjonalt, men også med blikket rettet mot internasjonale erfaringer og beste praksis.
Vi står overfor et dyptgripende paradoks når ungdom under kriminell lavalder begår alvorlige kriminelle handlinger. Vårt nåværende rettssystem avslører begrensninger i å håndtere slike saker, og det er på høy tid å etablere dedikerte institusjoner som kan gi en mer helhetlig tilnærming til rettsprosessene for ungdomskriminelle.
Les også: Jo da, hvite kan også utsettes for rasisme
Rehabilitering, ikke straff
Rehabilitering i stedet for straff er viktig, og bidrar ikke bare til individets velvære, men styrker også samfunnet ved å redusere sannsynligheten for fremtidig kriminalitet.
I 2019 avdekket politiet i Norge at 2928 ungdommer begikk lovbrudd før de fylte 15 år, noe som var en økning på 52 prosent fra 2015. Denne urovekkende økningen underbygger et presserende behov for en revidering av vårt syn på ungdomskriminalitet og hvordan vi kan håndtere den effektivt.
I Norge er den kriminelle lavalderen 15 år. Det betyr at du ikke kan bli straffet av politiet eller domstolen hvis du gjør noe ulovlig og er yngre enn 15 år
Ordvalget i rettsprosesser er kritisk, spesielt når det involverer ungdommer. Ved å bytte ut «straff» med «rehabilitering» og «vern» forskyver vi fokuset fra hevn til helbredelse. Dette perspektivet er essensielt for å gi unge lovbrytere muligheten til å rette opp og forbedre sine liv, men også ha kraftige reaksjoner i saker hvor personen er under kriminell lavalder.
Berøringsangst og overforsiktighet får ikke problemet til å gå unna, men konkrete tiltak og endringer kan det.
Denne erkjennelsen er avgjørende for å effektivt takle utfordringene vi står overfor. Det er på høy tid å adressere problemene ved vårt nåværende rettssystem, spesielt sett i lys av de nylig rapporterte og tragiske hendelsene det siste året.
Les også: Det er noe alvorlig galt med den norske rettsstaten
Psykisk helsehjelp
Selv om barnevernet spiller en viktig rolle i å støtte og hjelpe ungdom i vanskeligheter, er de ikke optimalt utstyrt for å håndtere svært alvorlige kriminelle saker, noe som kan resultere i mangel på tilstrekkelige ressurser og ekspertise for nødvendig oppfølging og behandling.
Det faktum at ungdom under kriminell lavalder ikke kan dømmes, betyr også at de ikke kan pålegges psykisk helsehjelp eller rehabilitering gjennom rettssystemet. Dette utelukker en viktig mekanisme for å sikre at ungdommen får den hjelpen og støtten de trenger, ikke bare for deres egen rehabilitering, men også for å forebygge fremtidig kriminalitet.
I lyset av de økende utfordringene med ungdomskriminalitet, er det åpenbart at vi må ta skritt for å sikre at vår rettsstat er inkluderende og rettferdig for alle.
Dette innebærer en nøye vurdering av hvordan vi håndterer ungdom under kriminell lavalder som begår alvorlige handlinger samtidig som vi sikrer at reaksjonene og tiltakene som følger er tilpasset individets behov.
Viktigst av alt er behovet for å flytte fokuset fra straff til rehabilitering og vern. Både samfunnet og det enkelte individ må beskyttes, og dette oppnås ikke gjennom strenge straffer alene, men gjennom
omfattende støtte og rehabiliteringstiltak for å lede unge lovbrytere bort fra en fremtid i kriminalitet og mot en mer lovende fremtid.
