I fjor høst skrev jeg om de siste årenes autoritære dreining i vestlige land, som har omfattet alt fra innføring av lover uten parlamentarisk støtte til innskrenkning av ytringsrommet.
De siste tre månedene har vi sett en oppblussing av tendensen til å begrense folks mulighet til å ytre og skaffe seg informasjon. Er viljen til å begrense ytringsrommet, som flere vestlige land har vist i forbindelse med Israels invasjon av Gaza, enda en påminnelse om en øvrighet som mister troen på folks frihet?
Innskrenking av ytringsfriheten
Under påskudd av fare for ordensforstyrrelser har Frankrike forbudt demonstrasjoner til støtte for Palestina, mens innenriksministeren har truet med «å utvise utlendinger som utfører antisemittiske handlinger på fransk jord».
I likhet med tyske myndigheter har franske slått ned på bruken av palestinaskjerf, som ifølge samme CNN-artikkel har ført til bøtelegging. I Berlin gikk myndighetene enda lengre og rett og slett forbød bruk av skjerfet på skoler med den begrunnelse at de «kunne true skolefreden».
I de første ukene etter Hamas-angrepene tillot ikke Tyskland propalestinske demonstrasjoner i frykt for vold og antisemittisme. Etter at forbudet ble hevet, har man sett tysk politi konfiskere plakater med påskrifter som at «Israel er en terroriststat» og at Scholz og Netanyahu er mordere. Demonstrantene fikk ingen begrunnelse for hvorfor plakatene var ulovlige fra politiet, og advokater fra ELSC har omtalt politiets praksis som lik den man finner i autoritære regimer.
De tyske forholdene har i sin tur ført til at blant andre Indonesias utsending til FN har oppfordret Tyskland til «å sikre ytringsfriheten ved å forhindre politiet i å opptre diskriminerende ovenfor aktiviser, især fredelige propalestinske aktivister».
For alle liberalt innstilte bør det at være et varsku om at noe er alvorlig galt når asiatiske ledere, med rette, minner europeiske ledere på å ivareta ytringsfriheten. Også tsjekkiske domstoler har reagert på innsnevringen, og fradømt bystyret i Praha retten til å nekte propalestinske demonstrasjoner med begrunnelse i bruken av slagordet «From the river to the sea, Palestine will be free».
Les også: EU angriper ytringsfriheten. Og norske medier sover i timen
Begrensing av sosiale medier
Ifølge kilder Al-Jazeera har snakket med, har de store tek-selskapene tatt del i begrensningen av ytringsfriheten, blant annet ved å gjøre brukeres innhold på sosiale medier mindre synlig. For eksempel den belgiske filmskaperen og aktivisten Thomas Maddens, som hevder å ha fått «shadow-bannet» Tiktok-kontoen sin etter å ha postet propalestinsk innhold.
De samme beskyldningene har også blitt rettet mot Instagram av blant annet den Pulitzer pris-vinnende journalisten Azmat Khan.
I tillegg til det europeiske og amerikanske engasjementet for å begrense mulighetene til å ytre seg om Gaza-krigen har naturlig nok også Israel selv gjort en innsats. Den israelske hæren har utarbeidet en liste på åtte ting man ikke kan omtale i forbindelse med krigen. Listen inkluderer blant annet våpen som erobres av fienden, cyper-angrep mot israelske mål og motsatt, og rakketangrep mot strategisk infrastruktur og militære baser. Dette vil ikke bare begrense publikums mulighet til å vurdere den militære utviklingen i krigen, som også omfatter Hezbholla-militsen i Libanon.
Det vil også være med på å gi publikum inntrykk av at Israels fiender i langt større grad enn hva som er tilfellet, angriper sivile og ikke militære mål, da angrep på mål av militær betydning i mindre grad vil bli rapportert.
Ifølge Committee to Protect Journalists har hittil 83 journalister dødd i den under fire måneder lange konflikten, mens det ifølge Reporteres Without Borders døde 63 i Vietnamkrigen som varte i 10 år.
Les også: Advarselen fra Argentinas nye president er verdt å lytte til
Øvrig sensur og kansellering
11. november trykket avisen Klassekampen en artikkel med tittelen «De kaller det mccarthyisme». Teksten ble innledet med et intervju av professor Michael B. Eisen, som ble sparket som redaktør for et tidsskrift etter å ha delt en artikkelen «Dying Gazans Criticized For Not Using Last Words To Condemn Hamas» – fra satirenettstedet The Onion.
Videre kunne man lese om «et amerikansk advokatfirma som har trukket jobbtilbud til flere jusstudenter som har signert uttalelser til støtte for Palestina», «sportsjournalisten Jackson Frank i Phillyvoice.com som ble oppsagt etter at han kritiserte et basketlag for å støtte Israel på sosiale medier», samt kanselleringen av en forfatter, som hadde skrevet under et opprop med krav om våpenhvile.
Det er vanskelig å tro at innskrenkningen man ser, kun er et resultat av frykt for opptøyer og beskyldninger om antisemittisme. Mer rimelig er det å tro at begrensningene er en del av en strømning, som omfatter langt mer enn bare Gaza-krigen, og springer ut en uvilje mot folks rett til å uttrykke og skaffe seg informasjon.
Denne uviljen kan tyde på at enkelte er i ferd med å miste troen på demokratiet og liberale verdier.
