«De satt bare og så på mobilene sine,» utbrøt vår 9-åring skuffet etter å ha tilbrakt dagen med et par litt eldre barn denne julen.
Noen som har opplevd noe lignende?
Som familie ønsker vi å gjøre som blant andre Høyre-politiker Nikolai Astrup og utsette introduksjonen av smarttelefon så lenge som mulig.
Vi kjenner flere med eldre barn enn oss som har villet det samme, men som har måttet gi tapt i møte med sosialt press. Ikke overraskende når halvparten av norske 9- og 10-åringer allerede har egen smarttelefon og bruker sosiale medier.
Mer depresjon og selvmord
Debatten rundt barn og ungdom og deres tilgang på smarttelefon og sosiale medier fokuserer vanligvis på mobbing, personvern, nettvett i skolen og så videre.
Effekten på mental helse, avhengighet, ensomhet, klasseskiller og søvnproblemer får mindre oppmerksomhet, men nå begynner bevisene for mobilens skadelige effekter på disse områdene å bli så omfattende at det er på tide å ta dem på alvor.
En av dem som har brukt år på å studere disse effektene, er forskeren Jean Twenge. Hun ble nylig intervjuet av avisen The New York Times og kunne fortelle at en ungdomsskoleelev som bruker mye tid på sosiale medier, har fått dramatisk økt sannsynlighet for å bli ulykkelig og deprimert.
Siden 2007 har andelen barn som har fått adgang til smarttelefon og sosiale medier, eksplodert og selvmordsraten for 10–14-åringer er tredoblet.
Les også: Hundretusener har hørt mysteriet om «Adam»
Reduserer presset mot andres barn
Professor Alexey Makarin fra MIT, som står bak en studie som knytter utrullingen av Facebook til en sterk økning i depresjon, ordlegger seg slik:
«Det er fremdeles usikkert om sosiale medier er hovedårsaken til økende mentale helseproblemer, men det er overveiende sannsynlig at det er en sterk faktor.»
Forskningen levner liten tvil om at omfattende bruk av smarttelefon og sosiale medier fører til at brukerne sover mindre og har lavere søvnkvalitet. Det er også godt dokumentert at barn som ikke får tilstrekkelig med kvalitetssøvn, har vesentlig høyere risiko for å få konsentrasjonsproblemer, depresjon og selvmordstanker.
Ifølge Medietilsynet gir norske foreldre smarttelefoner til barna sine av to hovedgrunner. For det første er det praktisk; barn og foreldre kan enkelt kontakte hverandre og planlegge hverdagen. For det andre frykter foreldre sosialt utenforskap dersom deres barn er det eneste i vennegjengen som ikke har egen smarttelefon.
En del familier har telefoner liggende etter at foreldre eller søsken har oppgradert, og derfor innebærer det ofte ingen anskaffelseskostnad.
Mange vil påstå at valget om når barnet kan få smarttelefon er en privatsak, og at foreldre selv må vurdere risikoen man utsetter egne barn for. Ressurssterke familier kan dessuten regulere bruken gjennom god oppfølging og tekniske løsninger.
Men beslutningen om å gi barna smarttelefon har ikke bare konsekvenser for egne barn, den bidrar også til å skape press på andre. Som foreldre kan vi dessverre ikke beslutte at våre barn ikke skal oppleve sosialt press.
Men det vi kan gjøre, er å utsette introduksjon av smarttelefonen til egne barn, og dermed bidra til å redusere presset mot andres barn. Så kan vi håpe at andre foreldre vil gjøre det samme for oss.
Overformynderi
Internasjonale kompetansemiljøer anbefaler aldersgrenser fra 13 til 16 år på sosiale medier, og Jean Twenge mener det også bør gjelde smarttelefon.
Overformynderi, vil noen mene, men det var det mange som mente om røykeloven også, innført for å beskytte omgivelsene like mye som røykerne. Nå begynner også den første generasjonen som har vokst opp med smarttelefon, å bli gammel nok til å kunne si ifra selv: «Jeg har fått barndommen frastjålet av sosiale medier: Innfør en aldersgrense, vær så snill!» skrev 18 år gamle Solveig Bagle Bjerknes i NRK.
Våre barn vokser opp nå, og har ikke tid til å vente på reguleringer, selv om de forhåpentligvis kommer som et resultat av arbeidet til Skjermbrukutvalget. Vi bør starte med å ta et kritisk blikk på oss selv som foreldre – gir vi barna smarttelefon fordi det er den beste løsningen for dem, eller er det minste motstands vei for oss i en hektisk hverdag?
Les også: Kina går til krig mot unges mobilbruk. Norge burde la seg inspirere
Skal ikke mange til
Foreldrenes behov for å holde kontakt med barna kan dekkes med en smartklokke, eller en «dumtelefon», og barna kan bruke den til å koordinere det sosiale i vennegjengen.
Når det gjelder underholdning, bør norske barn dyttes mer i retning av bøker enn skjermer; norske 10-åringer har svake leseferdigheter og lavest leseglede av samtlige 65 land i PIRLS-undersøkelsen.
Sentrale personer i selskapene som har utviklet smarttelefoner og sosiale medier, er blant de mest restriktive på barnas skjermtid, fordi de vet at det skaper avhengighet. Det er tankevekkende at barna til Steve Jobs ikke fikk lov til å bruke iPad.
Jeg ønsker ikke at mine barn skal vandre med nesen i skjermen inn i en fremtid med svake leseferdigheter, dårlig konsentrasjonsevne og høy risiko for mentale helseproblemer.
Det skal ikke mange likesinnede til for å snu trenden, og dersom vi samarbeider, kan våre barn få leve uten smarttelefon til de er modne nok til å håndtere den.
