Færre opplever mestring og mening på skolen. Det er ikke så rart

Vi er nødt til å begynne å tenke nytt om skolesystemet og hvordan man legger opp skolehverdagen, skriver Sadug Alfeli. (Foto: Berit Roald/NTB scanpix.)
Vi er nødt til å begynne å tenke nytt om skolesystemet og hvordan man legger opp skolehverdagen, skriver Sadug Alfeli. (Foto: Berit Roald/NTB scanpix.)
Lærere har for dårlig kompetanse på klasseledelse, og timeplanen i grunnskolen gir for lite frihet, skriver Sadug Alfeli.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Elevundersøkelsen viser dystre resultater.

Årets elevundersøkelse ble nylig offentliggjort. Flere elever opplever mobbing og motivasjonen blant elevene har gått ned.

Elevundersøkelsen burde være en blodrød advarsel på hvilken retning skolesystemet går. For synkende motivasjon og kjedsomhet på skolen kan føre til frafall.

Det er derimot ikke rart elevene kjeder seg, når skoleundervisningen altfor ofte mangler mål, mestring og mening.

Les også: Skolen trenger mindre teori og mer disiplin

Annonse

Klasseledelse viktigere enn noen gang

Skjermene har inntatt klasserommene, og med bare få tastetrykk kan elever se på underholdning fra skolestart til skoleslutt. Derfor stilles det høyere krav til disiplinerte elever.

Og det stilles høyere krav til at lærernes undervisning skal gi både mening og mestring. Mens enkelte lærere har egenskapene til å engasjere elevene, kan andre lærere få elevene til å grue seg til timene sine.

Vi trenger, mer enn noen gang, lærere som kan inspirere, være trygge og tydelige rollemodeller og som får elevene til å glede seg til timen. Disse egenskapene handler om klasseledelse, noe enkelte lærere mangler. Det gjør det heller ikke noe lettere at dagens lærerutdanning mangler tilstrekkelig med studiepoeng innen klasseledelse, pedagogikk og relasjonsbygging. Pedagogikk og elevkunnskap utgjør 30 studiepoeng, altså ett av åtte semester i grunnskolelærerutdanningen.

Det hjelper lite med lærere som er flinke i faget sitt, men elendige på å lære det bort.

Les også: Fjerner pride-symbol fra skolesekkene

Grunnskolen bør lære av videregående

Samtidig som trivselen på grunnskolen (altså barne- og ungdomsskolen) stuper, ser man at stadig flere trives på videregående skole.

Det fører igjen til at flere fullfører. Hva er det videregående skole gjør, som barne- og ungdomsskolen kan lære av? Svaret kan ligge i at videregåendeelever selv velger fag og linjer som de selv er interessert i.Vi tvinger ikke voksne til å velge en jobb de misliker. Hvorfor tvinger vi da ungdommer på ungdomsskolen til å måtte velge basisfag, med minimalt av valgmuligheter?

Ved å gi ungdomsskoleelever flere timer med valgfag kan de bli bedre kjent med seg selv og sine styrker. Flere valgfagstimer kan dessuten få unge til å lære nye ferdigheter innen IT, markedsføring, realfag eller kreative fag.

Vi er nødt til å begynne å tenke nytt om skolesystemet og hvordan man legger opp skolehverdagen. Vi er nødt til å gi unge mål, mening og mestring ved å øke valgfagsmulighetene.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar