«Rebuilding Trust» var tittelen til årets møte i World Economic Forum, hvor ledere fra politikken og næringslivet møttes for å diskutere globale utfordringer.
For det meste besto deltagerne av vestlige ledere, som president i Europakommisjonens Ursula von der Leyen, som kunne fortelle oss at desinformasjon og polarisering truer samfunnet vårt.
Von Der Leyen – som selv har opptrådt polariserende ved foreslå å obligatorisk koronavaksinering – var imidlertid ikke interessert i å komme med noen selvkritikk. Det kom ingen beklagelser, hverken for den polariserende vaksinediskusjonen, hvor øvrige WEF-medlemmer som Frankrikes president Macron uttalte at han ønsket å «plage» uvaksinerte, eller for den manglende tilliten folket ble møtt med.
Derimot fikk man nok en gang høre om hvordan krigen i Ukraina har påført Russland økonomiske og diplomatiske problemer. WEF, som må sies være ganske representative for toppen av vestlig overklasse, skal ha skryt for å ha tatt innover seg at de sliter med folks tillit. De har derimot ikke tatt innover seg hvorfor de sliter med tilliten.
Frykt for egne innbyggere
I løpet av de siste 15 årene har innbyggerne i Europa og USA blitt møtt med stadig flere udemokratiske tiltak. Alt ifra innskrenking av muligheten til å ytre seg gjennom kjempebøter (500.000 euro), unntakslover, lover mot falske nyheter, til lover innført gjennom dekret.
I tillegg har vi sett hvordan amerikanske myndigheter har pålagt sosiale medier å sensurere innhold, mens man på det norske Forsvarets sine hjemmesider har kunnet lese tekster om «Hvordan beskytter vi tankene våre?».
I forbindelse med krigen i Gaza har man sett en oppsummering av de fleste tiltakene for å innskrenke befolkningens mulighet til å ytre seg.
Tillit krever tillit
En øvrighet som offisielt bekjenner seg til demokratiske verdier, men samtidig går veien rundt parlamentet for å få innført lover og innskrenker innbyggernes mulighet til å ytre seg, er ikke en øvrighet som fremstår særlig troverdig.
Grunnen til dette er ikke bare at den bryter med sine påståtte idealer. Utroverdigheten kommer også av at den ikke møter innbyggerne med tillit. Når myndigheter og store sosiale medier-selskaper hindrer folk i å ytre seg, vitner dette om en manglende tillit til egne innbyggere, som igjen reagerer med å mistro staten og tek-gigantene.
Gnelder om konspirasjonsteorier og annen støy forandrer ikke på denne mekanismen, som forsterkes ytterligere av at øvrigheten bryter med de liberale verdiene den påstår den forsvarer.
Les også: Advarselen fra Argentinas nye president er verdt å lytte til
Bruddet med Vestens demokratiske tradisjon
Man kan godt si at de vestlige landene har hatt for vane å opptre hyklerisk siden kolonitiden, da man plyndret i Guds navn og spredte sivilisasjon. Likevel representerer dagens autoritære utvikling et brudd med en demokratisk prosess, som har pågått siden kristendommen.
Først kom tanken om at alle er født like og avskaffelsen av slaveriet. Deretter borgerlige revolusjoner som blant annet førte til ytringsfrihet, etterfulgt av proletær klassekamp som endte med allmenn stemmerett. Arbeiderklassens kamp gjorde i tillegg kapitalismen levelig ved å avskaffe barnearbeid, redusere arbeidstiden og sikre offentlige velferdsgoder.
Med andre ord var arbeiderbevegelsen også til gagn for kapitalistene, som fikk mer stabile forhold å drive under. Når dagens overklasse, som består av de superrike, mediekonserneiere og yrkespolitikere, går løs på pilarene i det vestlige demokratiet, fremstår ikke dette bare som et resultat av klassekamp. Det gir også inntrykk av en desorientert overklasse, som ikke lengre greier å forstå sitt eget beste.
Les også: Glem prangende forbruk, nå er det prangende moral som gjelder
Strebernes tyranni
Målet om kortsiktig profitt har gitt overklassen som vane å tenke kort, og vanen har blitt til et karaktertrekk. Derfor forstår den ikke hvordan sensur-politikken, som på kort sikt holder ubehageligheter på avstand, på lengre skader dens troverdighet.
Derfor forstår den ikke at den undergraver sin kilde til suksess når den innskrenker innbyggernes frihet. Derfor forstår den ikke at ærlighet er en grunnleggende verdi, som den må leve opp til dersom samfunnet skal bevares. Samfunnet som gir den dens makt.
Ulempen med den sosiale mobiliteten som demokratiet fører med seg, er en overklasse av strebere. Streberens fremste egenskap er ikke evnen til hardt arbeid, men evnen til ensidig fokus som blant annet vises gjennom en sterk uvilje mot selvkritiske refleksjoner og annet som kan virke forstyrrende.
Å tolke rollen rett blir viktigere enn å tenke nytt. Dette gir oss politikere som er bedre skuespillere enn samfunnsbyggere. Politikere som med sin begrensede horisont ikke ser hvordan befolkningen sitter med nødvendige korreksjoner til deres korttenkte politikk.
