Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) undrer seg stadig over hvorfor unge velgere forlater venstresiden til fordel for høyresiden.
Noen har forklart fenomenet med blant annet tilstedeværelse på Tiktok, woke og regjeringsslitasje.
Jeg er ingen valgforsker, men jeg er ung. Og jeg opplever at når jeg stiller spørsmål, så sitter ikke venstresiden på svarene.
Dårlig boligløsning
Ett eksempel er boligdebatten som har gått de siste ukene. AUFs løsning på et boligmarked under press er å øke skatten på sekundærboliger.
I realiteten betyr dette høyere kostnader for utleiere, som igjen kan bety høyere leiepriser, spesielt i storbyene. Skal noen leie bolig, må noen andre eie bolig. Om AUF får gjennomslag for å øke skatten, vil tilbudet av leieboliger bli enda lavere, og leieprisene høyere. Da risikerer vi at unge hverken kommer inn på leie- eller eiemarkedet.
For ønsker man å kjøpe bolig, etter å ha betalt skyhøye leiepriser i noen år, er fordelene ved BSU så kraftig redusert at det gjør det vanskeligere å kjøpe sin første bolig. Ingen mener at BSU alene løser boligkrisen. Men krisen blir ikke mindre av at færre tjener på å spare til egen bolig.
Der venstresidens svar er at vi må øke skattene for utleiere, og redusere skattefradraget på BSU, svarer høyresiden at vi må gjøre det lettere å leie ut boligen sin, og at unge bør få verktøy som for eksempel skattefradrag, slik at de kan spare til sin første bolig.
Les også: Vil politisk polarisering mellom kjønnene gå ut over fødselstallene?
Puter under armene på skolebarna
Et annet eksempel finner vi i skoledebatten. Det mangler ikke på forslag – problemet er bare at de ikke løser noen av problemene unge møter på. Norske ungdommer klarer ganske mye mer enn venstresiden vil gi oss honnør for.
De fleste klarer for eksempel helt fint å komme seg på skolen om morgenen, og fraværsgrensen har faktisk fungert slik vi ønsket at den skulle. For dem som ikke kommer seg på skolen om morgenen, er fraværsgrensen et viktig verktøy for å fange dem opp.
Det som derimot er et problem, er at stadig flere gutter kjenner på at de ikke mestrer skolen. At fagene er for teoretiske, for lite praktiske og at norske elever presterer dårligere nå enn før. Løsningen er ikke å sy puter under armene på elevene, men å stille krav, gi dem gode nok lærere og variert undervisning, som gjør at man merker både mestring og får utfordringer samtidig.
De fleste studenter klarer også helt fint å jobbe noen timer i uken ved siden av studiet sitt. For flertallet er deltidsjobben et viktig avbrekk, både fordi det er sosialt og lærerikt. Kanskje burde man til og med åpne for at man kan tjene enda mer ved siden av studiene enn det man kan i dag, og også øke frikortgrensen.
Jeg tror de fleste studenter velger lavere skatt på all inntekt, fremfor noen hundre kroner ekstra i studielån hver måned. Det gjør det både mer meningsfullt å jobbe, samtidig som man kanskje sitter igjen med ekstra penger som man kan bruke til å spare til bolig.
Les også: Det er ikke rart noen ble radikalisert under pandemien
Et eget ekkokammer
Et siste eksempel er debattene om integrering. For når Unge Høyres leder, Ola Svenneby, inviterer til debatt og foreslår innvandringsstopp, er svaret fra AUF-lederen at hun får «fysisk vondt i magen».
Alle norske ungdommer kjenner innvandringen på kroppen, både på godt og vondt. Men det er få som tør å si eller mene noe om det. Dersom venstresiden ønsker oppslutning blant unge, må de tørre å mene noe – også om de sakene det er tøft å mene noe om.
Reaksjonene fra venstresiden viser at de for ofte har berøringsangst når det kommer til de vanskelige temaene.
Som politikere og samfunnsdebattanter må vi stille oss spørsmål om hva vi brenner for, og hvilke svar vi ønsker å gi på folks spørsmål og bekymringer. Venstresiden har en tendens til å hoppe rett på svarene, uten å lytte til spørsmålene og problemene.
Jeg tror unge rømmer til høyresiden fordi venstresiden ikke har svar, og hvis de har det, er det som regel bare et penge-svar. Som å øke skattene for noen, for så å dele ut noe gratis i den andre enden.
Når man ikke lytter til dem man selv vil bli hørt av, havner man fort i sitt eget ekkokammer. Dette ekkokammeret vil fortsette å inneholde valgnederlag, hvis ikke venstresiden åpner dørene for å lytte.
