Unge rømmer til høyre. Venstresiden innser ikke hvorfor

Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) undrer seg stadig over hvorfor unge velgere forlater venstresiden til fordel for høyresiden. Dette er min teori, skriver Oda Oline Omdal. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) undrer seg stadig over hvorfor unge velgere forlater venstresiden til fordel for høyresiden. Dette er min teori, skriver Oda Oline Omdal. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.)
Unge har mange spørsmål om bolig, skole og innvandring, men venstresiden lytter ikke, skriver Oda Oline Omdal.
Om skribenten
Oda Oline Omdal er rådgiver i tankesmien Civita.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Unge velgere stemmer i økende grad på høyresiden.

Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) undrer seg stadig over hvorfor unge velgere forlater venstresiden til fordel for høyresiden.

Noen har forklart fenomenet med blant annet tilstedeværelse på Tiktok, woke og regjeringsslitasje.

Jeg er ingen valgforsker, men jeg er ung. Og jeg opplever at når jeg stiller spørsmål, så sitter ikke venstresiden på svarene.

Dårlig boligløsning

Ett eksempel er boligdebatten som har gått de siste ukene. AUFs løsning på et boligmarked under press er å øke skatten på sekundærboliger.

Annonse

I realiteten betyr dette høyere kostnader for utleiere, som igjen kan bety høyere leiepriser, spesielt i storbyene. Skal noen leie bolig, må noen andre eie bolig. Om AUF får gjennomslag for å øke skatten, vil tilbudet av leieboliger bli enda lavere, og leieprisene høyere. Da risikerer vi at unge hverken kommer inn på leie- eller eiemarkedet.

For ønsker man å kjøpe bolig, etter å ha betalt skyhøye leiepriser i noen år, er fordelene ved BSU så kraftig redusert at det gjør det vanskeligere å kjøpe sin første bolig. Ingen mener at BSU alene løser boligkrisen. Men krisen blir ikke mindre av at færre tjener på å spare til egen bolig.

Der venstresidens svar er at vi må øke skattene for utleiere, og redusere skattefradraget på BSU, svarer høyresiden at vi må gjøre det lettere å leie ut boligen sin, og at unge bør få verktøy som for eksempel skattefradrag, slik at de kan spare til sin første bolig.

Les også: Vil politisk polarisering mellom kjønnene gå ut over fødselstallene?

Puter under armene på skolebarna

Et annet eksempel finner vi i skoledebatten. Det mangler ikke på forslag – problemet er bare at de ikke løser noen av problemene unge møter på. Norske ungdommer klarer ganske mye mer enn venstresiden vil gi oss honnør for.

De fleste klarer for eksempel helt fint å komme seg på skolen om morgenen, og fraværsgrensen har faktisk fungert slik vi ønsket at den skulle. For dem som ikke kommer seg på skolen om morgenen, er fraværsgrensen et viktig verktøy for å fange dem opp.

Det som derimot er et problem, er at stadig flere gutter kjenner på at de ikke mestrer skolen. At fagene er for teoretiske, for lite praktiske og at norske elever presterer dårligere nå enn før. Løsningen er ikke å sy puter under armene på elevene, men å stille krav, gi dem gode nok lærere og variert undervisning, som gjør at man merker både mestring og får utfordringer samtidig.

De fleste studenter klarer også helt fint å jobbe noen timer i uken ved siden av studiet sitt. For flertallet er deltidsjobben et viktig avbrekk, både fordi det er sosialt og lærerikt. Kanskje burde man til og med åpne for at man kan tjene enda mer ved siden av studiene enn det man kan i dag, og også øke frikortgrensen.

Jeg tror de fleste studenter velger lavere skatt på all inntekt, fremfor noen hundre kroner ekstra i studielån hver måned. Det gjør det både mer meningsfullt å jobbe, samtidig som man kanskje sitter igjen med ekstra penger som man kan bruke til å spare til bolig.

Les også: Det er ikke rart noen ble radikalisert under pandemien

Et eget ekkokammer

Et siste eksempel er debattene om integrering. For når Unge Høyres leder, Ola Svenneby, inviterer til debatt og foreslår innvandringsstopp, er svaret fra AUF-lederen at hun får «fysisk vondt i magen».

Alle norske ungdommer kjenner innvandringen på kroppen, både på godt og vondt. Men det er få som tør å si eller mene noe om det. Dersom venstresiden ønsker oppslutning blant unge, må de tørre å mene noe – også om de sakene det er tøft å mene noe om.

Reaksjonene fra venstresiden viser at de for ofte har berøringsangst når det kommer til de vanskelige temaene.

Som politikere og samfunnsdebattanter må vi stille oss spørsmål om hva vi brenner for, og hvilke svar vi ønsker å gi på folks spørsmål og bekymringer. Venstresiden har en tendens til å hoppe rett på svarene, uten å lytte til spørsmålene og problemene.

Jeg tror unge rømmer til høyresiden fordi venstresiden ikke har svar, og hvis de har det, er det som regel bare et penge-svar. Som å øke skattene for noen, for så å dele ut noe gratis i den andre enden.

Når man ikke lytter til dem man selv vil bli hørt av, havner man fort i sitt eget ekkokammer. Dette ekkokammeret vil fortsette å inneholde valgnederlag, hvis ikke venstresiden åpner dørene for å lytte.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist