«Det er fortsatt håp for Zarina. Men hun trenger et mirakel», skrev Subjekt i dag.
Zarina Saidova er en prisbelønt og talentfull illustratør som har bodd i Norge i 19 år. Hun er 32 år i dag, noe som betyr at hun kom hit som 13-åring. I 2005 opplyste moren om at de to var fra Tsjetsjenia, mens de i realiteten kom fra Kasakhstan. Derfor blir Saidova nå kastet ut.
Begrunnelsen er at Saidova burde skjønt at hun skulle angitt moren sin så snart hun ble 18 år. Det er fullstendig urimelig.
Det var også Saidova selv som i 2022 fortalte sannheten, som nå får dramatiske konsekvenser. Selv om hun har lært seg norsk og studert på Kunsthøgskolen i Oslo.
Det minner noe om Mustafa-saken fra 2022, der myndighetene til slutt snudde – etter massivt folkelig opprør mot at 19 år gamle Mustafa skulle kastes ut av landet han hadde bodd i siden han var seks år.
Staten tar slike avgjørelser for å opprettholde prinsipper og sende et signal om at det ikke skal lønne seg å lyve for å få opphold i Norge. Men disse prinsippene har vist seg å være både tøyelige og inhumane.
Les også: Norsk film er mye mer politisert enn mange liker å tro
Et problem med en løsning
Zarina Saidova har både jobb, hjem og kjæreste som hun har vært sammen med i ti år. Det er ingenting i veien for at politikere gjennomfører en regelendring som gjør at personer med så sterk tilknytning til Norge får lov til å bli her.
FRP har sagt at det ikke kan regnes som en straff å miste en tillatelse man i utgangspunktet ikke har rett på. Det er sant nok, men fritar ikke Norge fra ansvaret vårt etter å ha latt noen bo her i en årrekke og bli en del av samfunnet.
Det skal ikke lønne seg å lyve for å få oppholdstillatelse, men dette kan løses på andre måter. En åpenbar løsning er å gjennomføre strengere bakgrunnssjekk av de som kommer. Det betyr at tempoet må ned, men det er en retning vi er på vei uansett.
Kontrasten til resten av innvandringspolitikken er enorm. For eksempel tar vi stadig inn flere tusen innvandrere årlig fra folkegrupper der flertallet ikke kommer seg ut i arbeidslivet. Vi har tatt inn mange eritreere fra begge sidene av landets konflikt, som fører til opptøyer i flere byer. I flere bydeler i Oslo er kriminaliteten nå blitt så høy at til og med politisk korrekte kommentatorer og politikere roper om mer kontroll og lov og orden.
Kort sagt begynner de aller fleste å skjønne at vi har tatt inn for mange innvandrere som skaper problemer og store offentlige utgifter. Likevel fortsetter vi. Da er det ødeleggende for samfunnsmoralen å kaste ut dem som faktisk er lovlydige, produktive og har slått røtter i Norge.
Politikeren fremstår handlingslammet på to vidt forskjellige måter. Strenge der det ikke trengs, og veike der vi ikke har råd til å være det.
I Norge er det mange som har blitt glade i Zarina Saidova, og det fører ikke noe godt med seg å kaste henne ut til et land hun ikke har noe særlig tilknytning til. De problemene man søker å løse med disse reglene, kan fint håndteres på andre måter.
La Zarina Saidova bli i Norge – akkurat som Mustafa Hasan fikk bli for to år siden.
