Fra altersang til selfiestang

Markedsøkonomien er blitt vår moderne kirke. Og influenserne dyrkes som guder

Selvtilbedelsen gjør oss isolerte, sosiale medier distraherte, massepolitikken polariserte, og markedskonkurransen deprimerte, skriver Adam Njå. (Foto: Trotamundosweb.)
Selvtilbedelsen gjør oss isolerte, sosiale medier distraherte, massepolitikken polariserte, og markedskonkurransen deprimerte, skriver Adam Njå. (Foto: Trotamundosweb.)
Alle kjemper om å nå toppen for å selv bli tilbedt av massene. Mens de som når den, ofte oppdager at de fortsatt føler seg tomme, skriver Adam Njå.
Om skribenten
Adam Njå er psykologstudent.
Sjanger Dette er et essay. Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker, og bygger på essayistens personlige erfaringer og refleksjoner.
Saken er Essay om individualisme.

Vi mennesker er like religiøse som vi alltid har vært.

Dagens kunnskapssamfunn er ikke noe mer enn en oppskrytt ønskedrøm. Det eneste som har endret seg, er hvilke guder vi tilber.

Tidligere tilba vi alle den ene felles guden. Vi var relativt enige om sannhet, skjønnhet og moral. I dag har egoismens kult tatt overhånd, og vi har begynt å tilbe oss selv.

Alle har derfor rett på sin egen sannhet, sin egen mening og sitt eget syn på moral. Våre liv er blitt en evig søken etter å «finne oss selv», for så å «elske oss selv». Fellesskapet og våre felles verdier er derimot i ferd med å forvitre fullstendig.

Annonse

Elsk deg selv

Selvtilbedelsens første bud er ganske likt kristendommens første, men sier heller: «Du skal ikke ha andre guder enn deg».

Det finnes ikke lenger noen tydelige autoriteter med livsvisdom som kan vise veien til frelse. Uten noen gud å strekke oss mot strekker vi oss mot å bli mest mulige oss selv og frigjøre oss fra samfunnets begrensende og undertrykkende krav. Ingen skal fortelle andre «autentiske selv» hvordan de skal leve sitt liv.

Tidligere preket den kristne guden om ydmykhet, tilgivelse, måtehold og nestekjærlighet. Gud og Jesus fungerte som moralske eksempler som vi måtte strebe etter å kunne måle oss opp mot. Det som brakte oss nærmere gud og moral, ble sett på som godt, mens det som brakte oss mot egoisme og kortvarig nytelse, ble sett på som synd.

Når vi trådte feil, ba vi om tilgivelse. I våre dager er denne læren snudd på hodet. Regelmessig oppfordres vi, ikke til ydmykhet, men til å være stolte over den vi er. Du skal ikke elske din neste, men deg selv. Markedet oppfordrer oss til forbruk heller enn måtehold. Vi skal ikke be om tilgivelse, vi skal kreve å bli tolerert «slik vi er».

Massenes tyranni

Massene med individualister avviser alle autoriteter og alle forpliktelser til fellesskapet. Nytelse og individuell frihet er de eneste goder.

Kulturen sier i dag at alt er like bra, og grådighet anses som rasjonelt. Forsøk på å snakke om felles verdier og måtehold blir slått ned på, og faglige autoriteter har blitt redde for å uttale seg i offentligheten. Følelsesutbrudd og skremsel har erstattet demokratisk dialog.

Våre politikere forsøker å stryke individualistene med hårene, og lover at alle skal få mer. De har gått fra å være ledende statsmenn til å bli integritetsløse salgsmenn.

Fra disipler til følgere

Veien til frelse sies å være gjennom å «elske oss selv», «tenke positivt», se fremover og ha tro på at du kan «klare det». Når det hellige selvet er komplett, fullt realisert og glorifisert, da vil vi endelig finne fred og lykke.

Så vi bruker timevis på å velge ut musikk, klær, livsstiler, ferdigheter og meninger, for å forherlige våre egne egoer, heller enn å dyrke noe større enn oss selv. Mens vi viser oss frem på sosiale medier, og driver aggressiv reklame for oss selv.

Om vi er tilstrekkelig dyktige, rike, vakre og populære, kan vi som Jesus samle «følgere», vår tids disipler. Disse fansene dyrker lederskikkelsene som om de var guder, mens influenserne tilber seg selv.

Les også: I dette landet nekter kvinner å få barn. Hvordan unngår vi samme utvikling i Norge?

Markedets falske frelse

Markedsøkonomien er blitt vår moderne kirke. Der oppstår en evig konkurranse om smykker, perler og opplevelser, for å overbevise oss selv om at vi har verdi, og at våre liv er meningsfulle.

Sannheten er derimot at det moderne mennesket forblir evig ufullkomment. Årsaken er enkel, nemlig at markedet absolutt ikke har noen interesse av å gjøre deg lykkelig.

Tinder vil ikke at du skal finne kjærligheten, legemiddelselskapene vil ikke gjøre deg frisk, og klesprodusentene vil ikke fylle opp ditt klesskap en gang for alle. De vil heller gjøre deg til en slavisk forbruker, som trofast kjøper neste kolleksjon under vrangforestillingen om at du nå vil bli lykkelig.

Det nye presteskapet

Alle kjemper om å nå toppen for å selv bli tilbedt av massene, mens de som når den, ofte oppdager at de fortsatt føler seg tomme.

I denne harde og ensomme konkurransen blir mange psykisk syke og utbrente. Vi slites ut av strebingen etter goder som er utenfor rekkevidde, og mange blir slått ut av meningsløsheten i tilværelsen. Mange sendes til egne institusjoner for normalisering, så de kan «behandles» og bli «friske». Her får de individuelle diagnoser, en munnfull medisiner og samtale, før de erklæres friske og kastes tilbake i dansen.

Legene, psykologene og de øvrige normaliseringsspesialistene er blitt våre moderne prester. De tilbyr åndelighet uten fellesskap, tro uten moral og instrumentelle «normaliseringsteknikker» uten livsvisdom. De er åndelige veiledere for individualister, og markedets vei til lykkelig frelse.

Les også: Norsk film er mye mer politisert enn mange liker å tro

Samfunnets oppløsning

Selvtilbedelsen gjør oss isolerte, sosiale medier distraherte, massepolitikken polariserte, og markedskonkurransen deprimerte. Leger og psykologer tilbyr plaster på såret, mens konsum gir flyktig nytelse. Likevel kan mennesket ikke leve på brød alene, uansett hvor velsmakende.

Resultatet er at vi driver rundt i våre digitale bobler, samtidig som fellesskapet forfaller rundt oss. Vi bruker så mye tid på å elske oss selv at det blir lite tid til å elske andre. Polarisering erstatter brorskap, distraksjoner dreper samtaler og det nye presteskapet erstatter den støtte vi kunne funnet i hverandre.

Vi kan ikke dyrke hverken jord, fellesskap, skjønnhet eller moral når vi er for opptatt med å dyrke oss selv. Ei heller kan vår sjel finne fred og våre samfunn bli gode når vi streber etter noe som alltid er utenfor rekkevidde.

Derfor spør jeg: er det ikke på tide at vi finner noe mer verdig å tilbe? Det er nok for sent å krype til korset, men vi må for vår fremtids skyld slutte med å tilbe oss selv.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo