I disse dager forventer vi at arbeidet skal gi oss noe, men glemmer at meningsfullhet kommer fra vår egen indre motivasjon.
Så lenge arbeidet primært handler om hvor mye penger jeg kan tjene, hvor mye innflytelse jeg kan få eller hvor stor anerkjennelse jeg kan oppnå, vil frustrasjon, forakt eller hat boble til overflaten. Vi trenger å gjenoppdage arbeidet som vårt bidrag til å gjøre verden bedre.
I dag er det 134 år siden arbeidernes dag ble markert for første gang. Arbeiderbevegelsens betydning for Norge kan vanskelig undervurderes. Den har redusert forskjellene mellom ulike samfunnslag, forhindret utnyttelse av arbeidstagere og bidratt til å fordele velstanden i verdens rikeste land til vanlige folk.
De som markerte 1. mai i 1890, ville nok vært fornøyd med de forandringene bevegelsen har oppnådd. Samtidig ser vi stadig nye streiker. Offentlig ansatte som lærere og sykepleiere opplever seg neglisjert, og vi har det høyeste sykefraværet i verden. Kan vi se en fremgang lik den vi så i forrige århundre eller er dette dømt til å være en evig kamp?
Les også: Seks unge menn døde i Bodø. Advarer mot pillebølge
Forkynneren
For å se en slik forbedring er vi nødt til å løfte blikket. Forskningen har vist at vi opplever økt lykke med økt velstand, men dette gjelder bare frem til et visst punkt.
1900-tallets tenkere som Dostojevskij, Nietzsche og Kierkegaard tok alle på ulike måter tak i den fremmedgjøringen som kommer av å være menneske i en moderne verden. Dette er derimot ikke noe nytt, og ble satt ord på av en jødisk tenker allerede i år 200 f.k.
I verket som på norsk har fått navnet «Forkynneren», møter vi en karakter ved samme navn. Forkynneren ønsker å oppleve alt som kan oppleves, for å finne ut hva som virkelig kan tilfredsstille. Til sin store skuffelse oppdager han at ingen ting virkelig kan det. Hverken å søke mestring og anerkjennelse, erfare alle typer sensuell nytelse eller å oppnå den dypeste form for visdom er nok. Allikevel oppdaget han en ting: ingen ting er bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid.
Hvorfor? Fordi vi trenger å leve for noe større enn oss selv.
Les også: Samtykkeloven er en oppskrift på justismord og sexangst for menn
Fremtidens arbeid
Når mine jevnaldrende rasjonaliserer sine karrierevalg, er det stort sett tre ting som går igjen: Lønn, meningsfullt arbeid og godt arbeidsmiljø. Dette er høyst nødvendig, men når dette blir den viktigste grunnen til at vi arbeider, står vi i fare for å miste oss selv.
Alt blir en transaksjon hvor målet er å få mest mulig fra sin arbeidsgiver, kollegaer eller kunder. Om disse personene ikke kan gi oss det vi ønsker, er det lett for bitterhet å snike seg inn i livet vårt. Motstående interesser blir altså en trussel mot selvet vårt. Vi spenner bein på oss selv dersom vi starter med å se etter jobber som kan tilfredsstille våre behov før vi spør oss selv hva vi kan få bety.
I en verden med flere muligheter for våre føtter enn noen gang tidligere er både potensialet og fallhøyden ved valg av yrke høyere enn noen gang. Vi skal fortsette å feire fortidens seire, men vi vinner ikke fremtiden ved å kjempe gårsdagens kamper. Den vinner vi når vi ser vårt eget bidrag til verden.
