Den nye valgloven kan ta livet av flere småpartier. Hvorfor var det ingen debatt om den?

Antagelig er det få i pressen som stemmer på småpartier, men flere burde være i stand til å se de prinsipielle problemene ved å stikke kjepper i hjulene for småpartiene, skriver Mikkel Ihle Tande. På bildet: Småpartidebatt under Arendalsuka 2023. (Foto: NTB.)
Antagelig er det få i pressen som stemmer på småpartier, men flere burde være i stand til å se de prinsipielle problemene ved å stikke kjepper i hjulene for småpartiene, skriver Mikkel Ihle Tande. På bildet: Småpartidebatt under Arendalsuka 2023. (Foto: NTB.)
Pressen er glad i å fremstille seg som demokratiets voktere. Men i møte med ny valglov var stillheten øredøvende.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Ny valglov gjør livet surt for småpartiene.

Visste du at det ble innført en ny valglov i fjor, som trådte i kraft 1. mai i år?

Ikke jeg heller. Faktisk visste ikke engang partiet Liberalistene dette, selv om de er blant dem som rammes hardest.

Nå kan det hende partiet må legges ned, fordi det blir utrolig vanskelig å stille til valg neste år. Grunnen er at partier som fikk under 5.000 stemmer sist valg, som Liberalistene med sine 4.520 stemmer, ikke lenger blir inkludert på stemmeseddelen ved neste stortingsvalg.

For å komme tilbake må de skaffe underskrifter fra hele én prosent av de stemmeberettigede, noe som ved forrige valg ville vært 38.917 personer på landsbasis. Ikke så lett for et parti på den størrelsen.

Annonse

Før kunne man også ende opp med å måtte samle underskrifter for å stille til valg på nytt, men da holdt det med 500 personer i hver valgkrets ved stortings- og fylkestingsvalg og 300 ved kommunestyrevalg. Nå økes tallet til én prosent, og kravet om 5.000 stemmer på landsbasis for å stille liste automatisk gjelder nå for hver enkelt valgkrets.

Dette vil bety mye jobb for enkelte småpartier, og som utvalget bak lovendringene skriver: «endringen [vil] gjøre det vanskeligere for små partier med oppslutning konsentrert i ett eller noen få valgdistrikter». Stortinget har altså bevisst gjort det vanskeligere for småpartier som ikke har oppslutning jevnt fordelt nasjonalt. Er det greit?

Les også: La oss ikke gjøre som Sverige i kampen mot falske nyheter

En takk for sist?

Etter forrige stortingsvalg sitter det rekordmange partier på Stortinget, med ti stykker. Særlig Pasientfokus har vakt oppsikt etter at de fikk 0,2 prosent oppslutning nasjonalt, men hele 13,1 prosent i Finnmark.

Det lokale engasjementet rundt nytt akuttsykehus i Alta gjorde at partileder Irene Ojala ble innvalgt på Stortinget for Finnmark. Lovendringene virker nesten skreddersydd for å hindre utfall som dette, men rammer langt flere enn Pasientfokus.

Alliansen (som gjerne kan legge ned for min del), Piratpartiet, Liberalistene og Pasientfokus står alle i samme situasjon som følge av færre enn 5.000 stemmer nasjonalt i 2021. Partiet Sentrum, Pensjonistpartiet og Industri- og næringspartiet (INP) fikk alle over 5.000 stemmer sist valg, men vil antagelig stå i faresonen i fremtiden.

«Stortingspartiene trekker stigen opp etter seg», skrev leder av programkomiteen i Liberalistene, Arne W. Eidshagen, i Subjekt mandag. Han påpeker at Miljøpartiet de grønne (MDG) flere ganger lå under denne grensen før de slo igjennom, og at Arbeiderpartiet i fortiden lenge mente valgloven gjorde det vanskelig for partiet å etablere seg. Likevel stemte disse to og de andre partiene for å gjøre livet vanskeligere for konkurrentene.

Det er på sett og vis rasjonelt. Det er mer bekymringsfullt hvor lite debatt det ble. Så lite oppmerksomhet fikk lovendringen at Liberalistene og flere andre småpartiet ikke engang var klar over den før loven begynte å gjelde et snaut år etter vedtaket. Hvor var pressen?

Les også: Landets største parti er ikke hva det en gang var

Demokratiets voktere

Pressen er glad i å fremstille seg som demokratiets voktere. Men selv om denne lovendringen svekker lokaldemokratiet og partimangfoldet, var det ingen som leet på et øyenbryn engang.

Det er skremmende. Antagelig er det få i pressen som stemmer på småpartier, men flere burde likevel være i stand til å se de prinsipielle problemene ved å gjøre terskelen så pass høy for småpartiene som havner så vidt under 5.000 stemmer nasjonalt, å komme sterkt tilbake (slik MDG har gjort).

Dessuten representerer stortingsrepresentantene sitt hjemfylke, slik at det nasjonale resultatet ikke burde stikke kjepper i hjulene for et folkelig lokalopprør, slik vi så i Finnmark ved sist valg. Den nye valgloven vil også øke antallet underskrifter for å etablere et nytt parti fra 5.000 til 10.000. Hvorfor det, om ikke for å gjøre det vanskeligere å utfordre den etablerte makten?

Norge scorer konsekvent høyt, om ikke aller høyest, på internasjonale demokratirangeringer. Det er bra, men også mye fordi kårene for frihet, lokalt selvstyre og demokrati er ganske grimme i resten av verden. At vi tross alt kommer godt ut internasjonalt i 2024, burde ikke være en hvilepute. Aller minst for pressen, hvis jobb er å tale den lille manns sak i møte med maktmisbruk.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar