En opera for folk flest!

Operakunsten blomstrer i Norge

Hvis kunst skal bety noe, må den være noe mer enn nostalgi, skriver kommunikasjonssjef Ole-Morten Vestby. Bildet er fra en 2022-nyinnspilling av «Czardasfyrstinnen» (1915). (Foto: Erik Berg.)
Hvis kunst skal bety noe, må den være noe mer enn nostalgi, skriver kommunikasjonssjef Ole-Morten Vestby. Bildet er fra en 2022-nyinnspilling av «Czardasfyrstinnen» (1915). (Foto: Erik Berg.)
Nei, Leif Osvold. Alt var ikke bedre i gamle dager. Tvert imot har vi sett en enorm vekst i publikumsinteresse de siste årene, skriver Ole-Morten Vestby.
Om skribenten
Ole-Morten Vestby er kommunikasjonssjef ved Den norske opera & ballett.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Debatt om moderne opera.

I et debattinnlegg i Subjekt 27. mai 2024 skriver kunsthistoriker Leif Osvold om sitt syn på opera og Operaen i Oslo. Han påstår at Operaen har feilet i å nå ut til publikum med husets kunstformer. Videre er han kritisk til repertoaret og regitolkninger av den klassiske operalitteraturen. Alt var bedre i gamle dager.

Faktum er at dobbelt så mange besøker husets opera- og ballettforestillinger enn før innflytting i Bjørvika i 2008 – selv 16 år etter åpningen av operahuset og etter en krevende pandemi med nedstenging. Altså en vekst på 100 prosent! Vi har akkurat lansert sesongen 24–25, og har i løpet av noen få dager solgt over 50.000 billetter. Operakunsten blomstrer rundt i landet. Og alle er enige om at det er en gullalder av norske sangere på et svært høyt internasjonalt nivå.

Les også: Dette tjener teater- og operasjefene

Kritiserer en hel bransje

Leif Osvold etterlyser undersøkelser og dokumentasjon. I hele 2023 spurte vi publikum om å gi tilbakemelding på forestillingen de hadde sett i Operaen. Over 90 prosent svarte at de var «tilfreds» eller «veldig tilfreds». I en større, ekstern spørreundersøkelse i fjor oppga hele 70 prosent av befolkningen i Oslo at de har vært på minst én forestilling i Operaen.

Annonse

Det synes vi er gode tall, og i tråd med Stortingets ambisjon for byggingen av operahuset.

Den norske opera & ballett programmerer et bredt spekter av uttrykk og operaer. Innenfor dette ligger et stort antall co-produksjoner med internasjonale operahus. Det betyr at oppsetningene vises både hos oss og det samarbeidende operahus. Osvold kritiserer derfor i praksis en hel internasjonal operabransje når han kritiserer repertoaret og regigrep i Operaen.

For noen år siden ble Den norske opera & ballett vurdert av et eksternt panel, som berømmet programmeringsviljen og publikumsarbeidet, og som avsluttet sin rapport med følgende: «Panelet oppfatter at DNO&B har beveget seg opp i et kvalitativt sjikt hvor institusjonen nå er med på å sette agendaen i en internasjonal opera- og ballettverden».

Les også: Kunstsilo refses for hemmelighold. Nå vurderer politikere å bryte inn

Mer enn nostalgi

I det hele tatt er det lite som tyder at interessen for opera daler, eller at kunstformen er i fare, slik Osvald hevder.

At det er ulike oppfatninger om regigrep, er helt naturlig, og det hører hjemme i en god kunstdebatt. Men Osvold undervurderer kraften og potensialet i musikken og historiene hvis han mener at opera skal være en uforanderlig museumsgjenstand, og aldri blir bedre av å tilpasses vår egen tid og virkelighet.

Hvis kunst skal bety noe, må den være noe mer enn nostalgi. Vi tror på at vi best forvalter tradisjonen i opera- og ballettkunsten ved å fortolke og fornye. At det er kraften i det musikalske verket som skal være i sentrum – det er vi riktignok helt enige om.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar