En opera for folk flest!

Operakunsten blomstrer i Norge

Hvis kunst skal bety noe, må den være noe mer enn nostalgi, skriver kommunikasjonssjef Ole-Morten Vestby. Bildet er fra en 2022-nyinnspilling av «Czardasfyrstinnen» (1915). (Foto: Erik Berg.)
Hvis kunst skal bety noe, må den være noe mer enn nostalgi, skriver kommunikasjonssjef Ole-Morten Vestby. Bildet er fra en 2022-nyinnspilling av «Czardasfyrstinnen» (1915). (Foto: Erik Berg.)
Nei, Leif Osvold. Alt var ikke bedre i gamle dager. Tvert imot har vi sett en enorm vekst i publikumsinteresse de siste årene, skriver Ole-Morten Vestby.
Om skribenten
Ole-Morten Vestby er kommunikasjonssjef ved Den norske opera & ballett.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Debatt om moderne opera.

I et debattinnlegg i Subjekt 27. mai 2024 skriver kunsthistoriker Leif Osvold om sitt syn på opera og Operaen i Oslo. Han påstår at Operaen har feilet i å nå ut til publikum med husets kunstformer. Videre er han kritisk til repertoaret og regitolkninger av den klassiske operalitteraturen. Alt var bedre i gamle dager.

Faktum er at dobbelt så mange besøker husets opera- og ballettforestillinger enn før innflytting i Bjørvika i 2008 – selv 16 år etter åpningen av operahuset og etter en krevende pandemi med nedstenging. Altså en vekst på 100 prosent! Vi har akkurat lansert sesongen 24–25, og har i løpet av noen få dager solgt over 50.000 billetter. Operakunsten blomstrer rundt i landet. Og alle er enige om at det er en gullalder av norske sangere på et svært høyt internasjonalt nivå.

Les også: Dette tjener teater- og operasjefene

Kritiserer en hel bransje

Leif Osvold etterlyser undersøkelser og dokumentasjon. I hele 2023 spurte vi publikum om å gi tilbakemelding på forestillingen de hadde sett i Operaen. Over 90 prosent svarte at de var «tilfreds» eller «veldig tilfreds». I en større, ekstern spørreundersøkelse i fjor oppga hele 70 prosent av befolkningen i Oslo at de har vært på minst én forestilling i Operaen.

Annonse

Det synes vi er gode tall, og i tråd med Stortingets ambisjon for byggingen av operahuset.

Den norske opera & ballett programmerer et bredt spekter av uttrykk og operaer. Innenfor dette ligger et stort antall co-produksjoner med internasjonale operahus. Det betyr at oppsetningene vises både hos oss og det samarbeidende operahus. Osvold kritiserer derfor i praksis en hel internasjonal operabransje når han kritiserer repertoaret og regigrep i Operaen.

For noen år siden ble Den norske opera & ballett vurdert av et eksternt panel, som berømmet programmeringsviljen og publikumsarbeidet, og som avsluttet sin rapport med følgende: «Panelet oppfatter at DNO&B har beveget seg opp i et kvalitativt sjikt hvor institusjonen nå er med på å sette agendaen i en internasjonal opera- og ballettverden».

Les også: Kunstsilo refses for hemmelighold. Nå vurderer politikere å bryte inn

Mer enn nostalgi

I det hele tatt er det lite som tyder at interessen for opera daler, eller at kunstformen er i fare, slik Osvald hevder.

At det er ulike oppfatninger om regigrep, er helt naturlig, og det hører hjemme i en god kunstdebatt. Men Osvold undervurderer kraften og potensialet i musikken og historiene hvis han mener at opera skal være en uforanderlig museumsgjenstand, og aldri blir bedre av å tilpasses vår egen tid og virkelighet.

Hvis kunst skal bety noe, må den være noe mer enn nostalgi. Vi tror på at vi best forvalter tradisjonen i opera- og ballettkunsten ved å fortolke og fornye. At det er kraften i det musikalske verket som skal være i sentrum – det er vi riktignok helt enige om.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar