Ny undersøkelse:

40 prosent har sett hets og hatprat mot skeive

Menn og kvinner har tidvis svært ulike oppfatninger om skeive, viser undersøkelsen. Her ved direktør i Nim, Adele Matheson Mestad. (Foto: Nim.)
Menn og kvinner har tidvis svært ulike oppfatninger om skeive, viser undersøkelsen. Her ved direktør i Nim, Adele Matheson Mestad. (Foto: Nim.)
Samtidig mener 1 av 5 at kampen for LHBT+-rettigheter har gått «for langt», viser nye tall fra Norges institusjon for menneskerettigheter.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Ny undersøkelse fra Norges institusjon for menneskerettigheter viser negative holdninger hos en god del nordmenn.

Så mange som 40 prosent av av befolkningen har observert hets eller hatprat mot skeive det siste året.

Tallene kommer fra en ny undersøkelse fra Norges institusjon for menneskerettigheter (Nim). Undersøkelsen ble offentliggjort torsdag 6. juni.

Hets og hatprat mot skeive er et alvorlig samfunnsproblem som må tas på alvor, mener Nim-direktør Adele Matheson Mestad.

Videre mener Mestad at undersøkelsen avdekker negative holdninger hos en god del av befolkningen:

Annonse

– Dette er for så vidt ikke nye funn, men viser at det fortsatt er behov for oppmerksomhet om disse utfordringene, sier Mestad i en pressemelding.

Les også: Georges Azzi: – LHBT-bevegelsen må ta seg en titt i speilet

Direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (Nim), Adele Mestad. (Foto: Presse.)
Vi ser mer urett mot skeive hvis vi kjenner dem, forklarer direktør i Nim, Adele Mestad. (Foto: Presse.)

Venner påvirker

Andelen er høyere for de som har skeive i sin nærmeste omgangskrets eller i familien.

– For å sette det på spissen: Vi tåler mer vel den urett som ikke rammer oss selv, eller dem vi ikke kjenner, sier Mestad, og fortsetter:

– Manglende kunnskap og kontakt kan gi grobunn for stereotyper og fordommer. Det kan igjen fører til diskriminering og hatefulle ytringer. Kunnskap og kjennskap, men kanskje også vennskap, er gode nøkler her.

69 prosent av de som har observert hets mot skeive, oppgir at det var rettet mot homofile. 64 prosent har sett hets rettet mot transpersoner eller ikke-binære.

70 prosent svarer at hetsen ble observert på nettet eller i sosiale medier. 29 prosent har sett det i private omgivelser. En fjerdedel har observert det i det offentlige rom.

Les også: Danby Choi: – Å kalle regnbueflagget apolitisk er en hån mot LHBT-aktivister før oss

Synes LHBT+ har gått «for langt»

Studien viser at mer enn én av fem er ganske eller helt enige i at kampen for LHBT+-personers rettigheter har gått «for langt».

Tallene viser en tydelig kjønnsforskjell: Nesten dobbelt så mange menn som kvinner deler denne oppfatningen. Blant de som oppgir at de ikke kjenner noen skeive, er tallet enda høyere, hele 37 prosent.

17 prosent mener at diskriminering av LHBT+-personer ikke er et problem i Norge. Litt under halvparten er ganske eller helt uenige i denne påstanden. Av de som selv er skeive eller som omgås folk som er skeive, er mindre enige i denne påstanden.

Undersøkelsen viser også at nesten halvparten oppgir at LHBT+-rettigheter reflekterer deres egne verdier. 12 prosent av befolkningen er ganske eller helt uenige i denne påstanden. Blant de som ikke kjenner noen skeive, er tallet 25 prosent.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar