Subjekt mener:

Vi trenger flere kritikere. Ta pengene fra NRK

Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke er en ensom svale i NRK. Norge trenger flere som henne, og mindre av NRK, skriver Subjekt i dagens leder. (Foto: Linn de Lange).
Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke er en ensom svale i NRK. Norge trenger flere som henne, og mindre av NRK, skriver Subjekt i dagens leder. (Foto: Linn de Lange).
Kritikerne kultiverer, sofistikerer og siviliserer samfunnet. Vi trenger dem så mye mer enn middelmådige innholdsprodusenter i NRK, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Vi har for få kritikere i Norge, mener Subjekt.

Det er underskudd på gode kritikere i Norge: Folk som skriver engasjerende om tendenser i samfunnet, og med tydelige meninger, støttet av solid begrunnelse og faglig kompetanse.

Popmusikk, film og litteratur er delvis dekket av NRK, Schibsted-avisene, Morgenbladet, oss i Subjekt og andre nisjeaviser. Men norsk kulturliv er så mye mer, og fortjener så mye bedre.

Det skjer mye i tidsskriftene og i nisjemediene, men billedkunst, klassisk musikk, dans og arkitektur uteblir fra de største avisene. Selv NRK har kun én kunstanmelder, og det på deltid. Vi trenger flere som kan skrive engasjerende om våre mange kunstuttrykk, og som kan nå ut til et bredt publikum.

Les også: Hvis ikke NRK tar seg sammen, kan norsk tv-drama dø ut

Annonse

Mye kunst, få kritikere

I 2024 har syv kritikere arbeidsstipend fra Statens kunstnerstipend. Også den private stiftelsen Fritt ord deler ut ti årlige stipender à 250.000 kroner.

Kritikerne som får offentlig støtte, får en grunnlønn på 318.352 kroner, som de må spe på med lønn fra oppdragene sine. For skarve tre millioner kroner kan vi altså få ti kritikere til, som kan representere og dekke et geografisk og kulturelt mangfold av kunst og kultur i Norge. De pengene kan vi ta fra kronesluket på Marienlyst, også kjent som NRK.

Med sine seks milliarder på statsbudsjettet har NRK muligheten til å gjøre et kjempeløft for kunstfeltet, men kringkasteren har valgt å legge seg på en annen linje: NRK har kastet seg selv inn i en kunstig konkurranse med de kommersielle mediene, til tross for at de hverken trenger annonse- eller abonnementsinntekter.

Når statsfinansierte NRK jager lesersuksesser, blir kunstanmeldelser sjelden prioritert. Det blir opp til aviser som Subjekt å forsøke å dekke en brøkdel av det frodige kunstfeltet. Det er opp til NRK å prioritere sine ressurser, og vi bør ikke detaljstyre allmennkringkasteren. Men når de ikke sørger for eller lykkes med et bredt anmelderi og en viktig debatt om hva som rører seg i Kultur-Norge, kan vi tenke nytt.

Les også: Subjekt mener: Det er riktig å bruke offentlige penger på kultur

Sløser enorme summer

Norge er et lite land med et språk som snakkes av få innbyggere.

Dette er en av grunnene til at vi har statsstøtte til kunst og kultur. Vi verdsetter å ha en norsk kultursektor, noe som ville blitt adskillig mer utfordrende i en fri konkurranse med de hyperkommersielle, engelskspråklige aktørene, med sine stordriftsfordeler og gigantiske kundegruppe.

Men når vi først støtter produksjon av så mye god (og til og med dårlig) kultur i dette landet – ja, da må vi også reflektere ved den. Vi må kritisere og diskutere, forklare og inspirere allmennheten til å bruke det rike tilbudet som finnes. Da må de også bli gjort oppmerksom på kulturlivet.

Kritikken og journalistikken på kulturfeltet skal ikke ha for mål å markedsføre kulturlivet. Men kritikken kultiverer, sofistikerer og siviliserer det norske samfunnet. De frie uttrykkene på kulturlivet er gode steder å reflektere ved.

Støtten til medier, kunst og kultur er allerede stor. Det er ikke mengden penger som er problemet, men den vanvittig uforholdsmessige delen NRK får. Dette får de utrolig nok mens de konkurrerer med kommersielle kanaler om å lage middelmådig reality-TV og utradere inntektsgrunnlaget for private, frie medier. Dette gjør de med sitt helt OK, men gratis, tilgjengelige innhold – med tvangsinnfordrede penger. Slik hemmer de mangfoldet, når de egentlig skal bidra til det.

Vi trenger flere kritikere. Ta pengene fra NRK.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar