Vi bør tenke nøye gjennom hva vi egentlig mener med «mangfold»

Vi må innse at det ikke er mangfoldet i seg selv som skaper suksess, skriver Almir Martin. (Foto: EY.)
Vi må innse at det ikke er mangfoldet i seg selv som skaper suksess, skriver Almir Martin. (Foto: EY.)
I mange år har vi hørt at mangfold er løsningen på det meste i arbeidslivet. Ny forskning viser at så enkelt er det ikke, skriver Almir Martin.
Om skribenten
Almir Martin er fagspesialist innen integrering, mangfold og inkludering.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Ny forskning om mangfold i arbeidslivet.

I mange år har vi hørt at mangfold er løsningen på det meste i arbeidslivet. Det skulle gi bedre resultater og øke lønnsomheten.

Tanken var at flere synspunkter naturlig ville føre til bedre løsninger. Men etter et langt yrkesliv som fagspesialist innen integrering, mangfold og inkludering, der jeg har samarbeidet med folk fra alle samfunnslag og i ulike bransjer, ser jeg at virkeligheten er mer sammensatt.

En nylig artikkel i den amerikanske avisen Wall Street Journal med tittelen «Diversity Was Supposed to Make Us Rich. Not So Much», siterer ny forskning, og satte ord på mange av mine egne observasjoner og erfaringer. Den utfordret den ofte ukritiske hyllesten av mangfold og reiste viktige spørsmål om dets faktiske effekter.

Les også: Schibsted skulle være best på «mangfold». Vi vet alle hva det betyr i praksis

Annonse

Hva menes med mangfold?

La meg være tydelig: Mangfold kan være en styrke. Men det er ingen trylleformel, og det byr ofte på utfordringer som mange ikke ser for seg.

I praksis har jeg opplevd hvordan sammensatte grupper kan slite med å forstå hverandre, noe som hemmer samarbeidet.

Vi bør også tenke nøye gjennom hva vi egentlig mener med «mangfold». Altfor ofte handler det bare om ytre kjennetegn som hudfarge eller kjønn. Men hva med ulikheter i tenkemåte, erfaringer og ferdigheter? Jeg har sett bedrifter skryte av sin mangfoldige arbeidsstokk, mens de i virkeligheten har ansatt folk med ganske lik bakgrunn og likt verdenssyn.

Vi må også passe oss for å gjøre mangfold til et rent pengespørsmål. Ja, noen undersøkelser viser en sammenheng mellom mangfold og økonomiske resultater. Men er det virkelig mangfoldet som er årsaken? Eller er det andre forhold som spiller inn, som bedriftskultur, ledelse og markedsforhold?

Les også: Norsk film er mye mer politisert enn mange liker å tro

Krever arbeid og tilpasning

Det er også en fare for at vårt fokus på synlig mangfold overskygger andre viktige former for inkludering. Det er forholdsvis enkelt å ansette folk med ulik bakgrunn. Det er langt vanskeligere å skape et miljø der virkelig forskjellige synspunkter blir verdsatt og tatt hensyn til når beslutninger skal tas.

Samtidig må vi erkjenne at ekte mangfold ofte krever mye arbeid og tilpasning. Det er én ting å ansette noen fra en minoritetsgruppe som lett glir inn i den eksisterende kulturen. Det er noe helt annet å legge til rette for folk med grunnleggende forskjellige behov eller arbeidsmåter, som for eksempel mennesker med autisme.

Hva bør vi så gjøre? Vi bør fortsette å jobbe for mangfold, men med en mer nyansert og realistisk tilnærming. Vi trenger ledere som kan håndtere sammensatte grupper. Vi må tørre å snakke åpent om de virkelige utfordringene mangfold kan medføre. Fremfor alt må vi innse at det ikke er mangfoldet i seg selv som skaper suksess. Det er vår evne til å lære av hverandre, til å se verdien i ulike synspunkter, og til å skape et arbeidsmiljø der ulikheter blir en styrke og ikke en hindring.

Det er i denne prosessen – som ofte kan være krevende og ubehagelig – at den virkelige verdien av mangfold ligger.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar