Farsen som har vært Joe Bidens presidentskap kulminerte i natt, med en tale til nasjonen som skulle forklare hvorfor han trekker seg fra valgkampen. Stram i masken og med stivt blikk, i kamp med sin egen dalende mentale kapasitet, forsøkte USAs skrøpelige president å overbevise verden om at hans avgjørelse om å ikke søke gjenvalg er motivert av selvoppofrelse.
For å «forsvare demokratiet» har nemlig Biden kommet frem til at han må ofre sin egen posisjon, fordi dette handler ikke om ham, det handler om deg. Og Amerika må nå velge mellom håp og hat, samling og splittelse.
Biden ramset opp storslåtte fraser for å sementere poenget: Presidenter er ikke konger! Nasjonen og folket kommer først! Diktatorer styrer ikke Amerika! Men folket avgjør om de vil beholde denne idealtilstanden, eller synke ned i den udemokratiske avgrunnen. For Bidens idé om «samling» og unity, var å uuttalt men utvetydig fremstille sin politiske motstander som en trussel mot alt som er sant og godt.
Etter en innledning om sin egne grenseløse uselviskhet utbroderte Biden om alle de politiske bragdene han personlig hadde virkeliggjort, i en ti minutters tale hvor ordet «jeg» ble gjentatt 50 ganger.
Les også: Alle kan la seg inspirere av Trumps energiske kampvilje
Modne for opprør
Det var knyttet stor spenning til Bidens tale, hvor han etter å ha sunket i jorden en ukes tid, skulle klargjøre bakgrunnen for avgangen. Oppvarmingsbandet var pressesekretær Karine Jean-Pierre, som noen timer tidligere hadde en pressebriefing for å berede grunnen for presidentens store avskjedstale.
Der kontret hun kunstig kritiske spørsmål om årsaken til avgangen med kunstig oppriktighet, og fastslo at «presidenten skal få snakke for seg selv», og at alt vil bli besvart i den høyst severdige seansen senere på kvelden. Hun gjorde det imidlertid klinkende klart at det ikke var noe helsemessig som sto bak at Biden trekker seg, og at han selv mener han er fullt i stand til å fullføre en ny periode.
Den virkelige årsaken til fratredelsen skulle fyldig begrunnes i talen, ifølge Jean-Pierre, men som for å understreke dybden i villedning og bedraget som karakteriserer dette store politiske skuespillet, kom det ingen slik begrunnelse. Biden nevnte ikke sitt åpenlyse kognitive forfall med ett ord, og fokuserte i stedet utelukkende på hvor stort det var av ham å trekke seg. Det var i «nasjonens interesse» og for å «forsvare demokratiet», og så videre, bla bla, men ingen forklaring på hvorfor hans fravær skulle tjene folk og nasjon så voldsomt.
Han som ved forrige valg fikk rekordhøye 81 millioner stemmer, med flere svarte stemmer enn Obama, og det nesten uten å føre valgkamp. Hvorfor skulle en slik vinner trekke seg?
Det sentrale talking point, åpenbart utarbeidet av taleskrivere og partiledelse, var å fremstille Joe Biden som den klareste motsetning til egoist-narsissist og demokratitrussel Donald Trump. Biden er ikke en maktsyk demagog som bare tenker på seg selv og stiller til valg, nei, han gir fra seg makten for noe større – i dette tilfellet Kamala Harris, som knapt ble nevnt i talen.
Imens vet omtrent alle hva den egentlige årsaken er, nemlig en kombinasjon av Bidens åndsfravær og et massivt press fra partitoppene om å trekke seg, men det bare glattes over. Og det er nettopp denne typen åpen løgnaktighet, kynisk villedning og falskt storsinn, som gjør at stadig fler ønsker opprør mot det politiske etablissementet.
Les også: Trump stjeler rampelyset igjen, atter en gang hjulpet frem av sine mest innbitte motstandere
En vanvittig prosess
Det har vært noen vanvittige uker i amerikanske politikk, med så mange krumspring, brå vendinger og propagandistiske utspill at det er vanskelig å henge med.
Åtte dager etter at tidligere president Trump ble utsatt for attentat på et valgkampmøte i Pennsylvania, kom sittende president Joe Biden og tilsynelatende erklærte at han ikke stiller til gjenvalg.
Jeg skriver «tilsynelatende», for erklæringen ble kun gitt via X/Twitter), hvor Joe Bidens personlige konto postet et brev med Bidens oppsigelse. Brevet er ikke skrevet på White House’ offisielle brevpapir, og flere har påpekt at signaturen har klare ulikheter fra Bidens tidligere signaturer. På White House’ offisielle nettside kom ingen oppdatering om erklæringen, som i skrivende stund fortsatt mangler. Ingen hadde heller sett Joe Biden siden 17. juli, da han brått ble gjemt bort i karantene, angivelig fordi han er siste mann i verden som stresser om covid.
I en tilnærmet normal prosedyre – ingenting av dette er «normalt» i noen kjent betydning av ordet – ville offisielle kanaler ha annonsert at presidenten ville presentere en kunngjøring for nasjonen innen en viss tid, før presidenten så ville opptrådt på direktesendt tv og fortalt om sin avgang, og ikke minst begrunnelsen for den. I stedet kom et bilde av et brev, ut av det blå.
Denne begrunnelsen manglet helt i brevet som ble postet på X, som ikke har noen detaljer om hvorfor Biden trer av. Biden – eller dem som styrer X-kontoen hans – skrev kun at han mener det er «in the best interest of my party and the country for me to stand down and to focus solely on fulfilling my duties as president».
Kunngjøringen tok medlemmer av Bidens stab fullstendig på sengen, som lærte om fratredelsen ved å lese det på X – en plattform de selv for et halvt år siden kalte «fiendtlig» og full av «hat og desinformasjon» – og bare timer før hadde gjentatt budskapet om at presidentens kandidatur står ved lag. Et budskap Biden selv har hamret inn de siste ukene, senest 18 timer før han trakk seg, i tweeten rett før avskjedsbrevet.
Bisart og utroverdig
Mange antar selvfølgelig at Bidens åpenlyse mentale forfall er årsaken til fratredelsen, men det er altså ikke spesifisert. Én grunn til å ikke nevne dette som årsak, kan være at Biden ikke har fratrådt presidentembetet, bare erklært at han ikke stiller til gjenvalg. Fordi å avstå gjenvalg på grunn av mental uskikkethet ville jo overensstemme dårlig med å fortsette som president.
En «endorsement» av ny kandidat glimret også med sitt fravær i avskjedsbrevet, men det ble gjort opp for med en ny tweet kort tid etter, hvor Bidens konto opplyser om sin fulle støtte til visepresident Kamala Harris.
De som aldri slutter å hyle om at Donald Trump er en kronisk løgner, bør merke seg at president Biden påsto utnevnelsen av surrehuet Harris som visepresidentkandidat – fru unburdened by what has been – var hans beste avgjørelse noen gang. Hvis han faktisk mener det, er det utvetydig bevis på demens.
En angivelig bekreftelse på Bidens støtte til dronningen av usammenhengende babbel ble gitt på mandag, da presidenten plutselig gjenoppsto etter fem dagers fravær, i en telefonsamtale formidlet direkte mens Harris sto på talerstolen i eget valgkampmøte. Stemmen hans ble formidlet på høyttaler, som om den talte fra oven, hvor Biden mer koherent enn på lenge utbroderte om hvilken fantastisk dame Kamala er. Tydeligvis hadde ingen tenkt på å gjøre en videosamtale med Biden, så han kunne vise seg offentlig på direkten igjen, men nøyde seg med en overraskende oppringning. Rare greier gitt.
Ja, det er mye å fyre opp konspirasjonsteoriene med nå. Faktisk nærmer vi oss en tilstand hvor et fravær av konspirasjonsteorier gjør det nært umulig å få noe fornuft ut av hendelsene.
Tilsidesette demokratiske prosesser
Hvor skal man begynne i denne lapskausen av galskap? Ett mulig sted er å påpeke at Joe Biden har blitt nominert som Demokratenes presidentkandidat etter en demokratisk nominasjonsprosess, hvor han fikk rundt 14 millioner stemmer fra medlemmene i partiet, de siste avgitt i mars 2024. Det skal nevnes at denne prosessen ble aktivt kontrollert av partiledelsen for å forhindre at oppviglere innad i partiet utfordret deres skrøpelige leder, og dermed sikre Biden gjenvalg. Men etter debatten i juni angret de.
Så hele den demokratiske nominasjonsprosessen er nå tilsidesatt, til fordel for et historisk uprøvd scenario, så vidt jeg vet, hvor partiets delegater skal utnevne en ny kandidat på landsmøtet, som er kronet av partitoppene, og angivelig sterkt støttet av en president som (absolutt ikke) går av på grunn av mental svekkelse.
Omtrent alle med kjennskap til The Democrats fastslår at Bidens fratredelse er et resultat av press fra partieliten, ledet an av 84 år gamle partislugger Nancy Pelosi, med Barack Obama tett bak. Bidens fortapte debattopptreden i juni (en debatt som i avvik fra praksis ble avholdt før landsmøtene hvor kandidatene formelt utnevnes), skal ha ført til at partitoppene fikk panikk og så seg nødt til å tvinge Biden til å gi seg.
De mer konspiratorisk anlagte påstår at dette har vært planen i månedsvis, om ikke årevis, nemlig at Biden skulle trekke seg kort tid før landsmøtet, slik at ledelsen kunne utnevne sin foretrukne kandidat, og omgå de demokratiske prosessene. Det er selvfølgelig mulig, men det er i så fall en særdeles risikabel og rotete masterplan.
Men uansett om de har planlagt presidentens avgang for lenge siden, eller tvunget den gjennom i siste liten, så er det en åpenlys sabotering av demokratiske prosesser, utført av the defenders of democracy. Og det vil bli omfavnet og videreformidlet ukritisk av all etablert media.
The easy way or the hard way
Noe av det nye offisielle narrativet ble formidlet av den venstrelenende amerikanske avisen Politico, i en velkjent prosess hvor utvalgte etablerte journalister blir fôret hemmelig informasjon fra bak scenen, som de kan avsløre med eksklusivitet. I artikkelen, basert i 22 anonyme kilder i partiet, påstås at Biden brått ble overbevist om at han hadde ingen sjanse til å vinne, etter å ha blitt vist valgkampstabens interne meningsmålinger.
Ifølge Politico har en anonym kilde sagt at partiledelsen i Pelosi, Chuck Schumer og Hakeem Jeffries, giret opp for å igangsette en kampanje for å fjerne Biden, og hadde klargjort for verdens mektigste mann at hans tid måtte være over. Han ble gitt noen uker på å finne ut av det selv og utarbeide en verdig exit uten for mye tap av ansikt. Eller som Pelosi skal ha klarlagt: «They could do this the easy way or the hard way.»
For hvis Joe Biden – altså den demokratisk valgte presidenten og kandidaten – ikke gikk frivillig, så ville han bli slept ut av makten bak makten, til spott og spe. Mange kaller dette et kupp, noe det også har klare tegn på. Pytt pytt, sier korporativ media.
Artikkelen påstår også at Biden ble «endelig overbevist» om det mange av hans partifeller ble overbevist om etter debatten: «He couldn’t win». Vi merker oss at fokuset er på sjansen til å vinne, ikke på evnen til å lede. For denne distinksjonen er det eneste avgjørende. Ingen i partiet har brydd seg om Bidens åpenbare åndsfravær før det ble så overtydelig at det ikke kunne glattes over med propaganda og villedning.
En dement president er helt ok, så lenge han har sjanse til å vinne valget. Sannsynligvis er det enda bedre, så aktørene i skyggene har større spillerom.
Biden var aldri egnet for jobben
La oss et øyeblikk bare vende tilbake til virkeligheten, som er lett å miste kontakt med i denne flommen av koder, politisk signalisering og generell feilinformasjon. Joe Biden var aldri egnet for jobben. Han var aldri mentalt tilregnelig. Det har vært selvfølgelig fra begynnelsen av hans kandidatur.
Hans presidentskap har vært noe av det mest absurde og utrolige i moderne historie, et tragikomisk skuespill bare sammenlignbart med bananrepublikker og det sene Sovjet. Ingen med normale sjelsevner eller marginal interesse for internasjonal politikk, tror at Joe Biden har regjert i noen alminnelig forståelse av konseptet.
Forestillingen om at Bidens uskikkethet først ble åpenbart i juni 2024, er så hinsides all fornuft at ingen ord kan formidle det. Det var tydelig allerede i 2020, og mange påpekte det.
For å illustrere hvordan dette var godt kjent for lenge siden, kan jeg ydmykt henvise til mine egne observasjoner. Jeg omtalte Biden i januar 2021 som «spøkelset som er USAs neste president», og påpekte hans «raskt forfallende hjerne». Kort tid etter beskrev jeg hvordan den «halvsenile hissigproppen» til stadighet avslørte sviktende kognitive evner – med videobevis fra den aktuelle tiden.
Jeg antydet også at Biden kunne bli fjernet via det 25. grunnlovstillegget om presidentens skikkethet, men han satt altså hele perioden ut. Én forklaring er at ideen om president Kamala Harris var så uutholdelig at partieliten heller valgte en levende død i det ovale kontor. Jeg bommet på den spådommen, men bommen må tilskrives at jeg undervurderte nivået på virkelighetsfornektelsen til etablissementet. Det er fortsatt vanskelig å begripe.
En kosmisk absurditet
I en kommentar i oktober 2022 om Aftenpostens dekning av Nord Stream, gjentok jeg dommen om Biden, i respons til at Aftenpostens Christina Pletten påsto Biden hadde gjort noe «klinkende klart». Jeg svarte:
«Å påstå at Joe Biden har gjort noen ting «klinkende klart» de siste to årene er om mulig enda mer forvirret enn hvordan den amerikanske presidenten fremstår i enhver offentlig sammenheng. Vi snakker om en mann som knapt kan uttrykke en setning, langt mindre enn konsis idé, som håndhilser med spøkelser og spør etter avdøde medarbeidere på direktesendt TV. Biden burde vært umyndiggjort, men innehar i stedet den mektigste posisjonen i verden, noe som er en absurditet av kosmisk proporsjon.»
Den kosmiske absurditeten har bare vokst, som et ekspanderende svart hull i den kollektive politiske bevissthet, men i juni ble det endelig observert med det blotte øye, fem år for sent. Nå er spørsmålet om vi alle skal bli slukt av det.
Forsvarerne av demokratiet bestemte at demokratisk valgte Biden ikke lenger er valgbar, så da ble han presset ut. Bare en håndfull i indre sirkler vet hva som egentlig ble sagt, gjort og truet med for å presentere Biden, og særlig hans politiske omgangskrets som har hatt den reelle styringen, med et tilbud de ikke kunne avslå.
Men nå skal alle tro på det nye narrativet, etter at Biden lydig leste fra et manuskript nøye konstruert av partitoppene, hvor han bedyrer at han trekker seg fra valget av egen fri vilje, og støtter USAs overlegent best kvalifiserte til jobben, Kamala Harris.
Sannheten ryddes bort
Dette budskapet vil bli fulgt opp av en samlet vestlig presse, inkludert norsk, som allerede er i gang med å etterape overmaktens manus. I månedsvis vil vi høre om Bidens overlegne offer og at Harris er en supersterk, kjempekvalifisert kvinne – det eneste som står mellom oss og en rasistisk-fascistisk-egoistisk undergang.
De siste to ukenes fortetning av sinnssyke hendelser har blitt fulgt av grovt misvisende og utilstrekkelig dekning av dem. Men det er ikke bare misvisningen som er ille, det er utelatelsen av åpenbare fakta og den sirlige dirigeringen av oppmerksomhet – en praksis særdeles godt eksemplifisert gjennom dekningen av hele Bidens presidentskap. Kravet om at vi skal fornekte virkeligheten.
Når sannheten ikke stemmer overens med politiske målsettinger og virkelighetsbeskrivelse, og dermed oppfattes som tjenlig for fienden, så blir sannheten ryddet bort.
Hvor mye har vi hørt om attentatet på republikanernes presidentkandidat den siste uken? Kan du forestille deg omfanget av dekningen hvis rollene var snudd, eller hvis kandidat Barack Obama ble forsøkt avlivet i sin kampanje for gjenvalg? Det ville blitt unntakstilstand, fulgt av et skred med kommentarer, artikler og featurereportasjer om sivilisasjonstruende hat og forfall, og deretter enda en massiv runde kriminalisering av alt og alle forbundet med Maga.
Denne åpenlyst partiske og ideologisk motiverte fremstillingen er grunnen til populistiske opprør. Vi kan bare håpe at de få frie medier vil trenge gjennom i amerikansk bevissthet, og sørge for at den nye fremste representanten for dette makkverket av en politisk elite ikke vinner valget.
