Norsk filmkritikk er overfladisk

Når kritikken begrenses til gjentagelser av «dårlig manus» eller «dårlig karakterutvikling» uten videre analyse, risikerer man å redusere den viktige kritikerrollen til en kjedelig og uinspirerende opplisting av klisjeer, skriver Kurt Olav Helle. Bilde fra «Verdens verste menneske» (2021), som for øvrig fikk stort sett god omtale av kritikerne.
Når kritikken begrenses til gjentagelser av «dårlig manus» eller «dårlig karakterutvikling» uten videre analyse, risikerer man å redusere den viktige kritikerrollen til en kjedelig og uinspirerende opplisting av klisjeer, skriver Kurt Olav Helle. Bilde fra «Verdens verste menneske» (2021), som for øvrig fikk stort sett god omtale av kritikerne.
Filmkritikerne dekker ikke bredden ved den komplekse filmkunsten, og tilbyr sjelden konstruktive refleksjoner, skriver Kurt Olav Helle.
Om skribenten
Kurt Olav Helle jobber som screenwriter.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Kritikk av norsk filmkritikk

Film er en kompleks kunstform som kombinerer en rekke elementer – manus, regi, skuespill, musikk, lyd og visuelle effekter – for å skape en helhetlig opplevelse. Likevel har norske filmkritikere en tendens til å fokusere uforholdsmessig mye på enkelte aspekter, som dårlige manus, svake karakterer, og lite engasjerende historier.

Mens disse elementene utvilsomt er viktige, kan denne typen kritikk ofte føles ensformig og utilfredsstillende for leseren. Det er flere grunner til dette.

Les også: Zendaya og Robert Pattinson skal samarbeide med norsk stjerneregissør

Overser filmmusikk

For det første ser man ofte at kritikken mangler dybde. Filmkritikere i Norge påpeker gjerne svakheter i manus eller karakterutvikling uten å tilby alternative løsninger. Dette kan gjøre kritikken lite konstruktiv.

Annonse

Det er én ting å identifisere et problem – som en flat karakter eller en ulogisk historie – men noe helt annet å foreslå hvordan det kunne vært gjort bedre. Ved å ikke tilby innsiktsfulle alternativer, bidrar kritikeren ofte lite til en konstruktiv diskurs rundt hvordan norsk film kan forbedres.

I tillegg virker det som om mange kritikere overser eller undervurderer viktigheten av filmmusikk i sine vurderinger. Musikk spiller en avgjørende rolle i å formidle stemninger og følelser, og kan være avgjørende for å forsterke en scene eller gi dybde til karakterer.

Når filmmusikken forbigås i stillhet, mister kritikken en viktig dimensjon av filmopplevelsen. Dette fraværet er dobbelt irriterende fordi filmmusikken ofte kan være et av de mest gjennomførte og kunstneriske elementene i en produksjon, og dens innvirkning på publikum kan være betydelig.

Den manglende omtalen av filmmusikk og den manglende evnen til å foreslå forbedringer, bidrar til en overfladisk tilnærming til filmkritikk.

Les også: Vi trenger ikke tvinge gjennom mangfold i norsk film

Hva de bør gjøre

Filmkritikere har en viktig rolle i å opplyse publikum, fremme diskusjon, og oppmuntre til en dypere forståelse av film som kunstform. Når kritikken begrenses til gjentagelser av «dårlig manus» eller «dårlig karakterutvikling» uten videre analyse, risikerer man å redusere denne viktige rollen til en kjedelig og uinspirerende opplisting av klisjeer.

For å heve standarden på norsk filmkritikk bør kritikere forsøke å tilby mer balanserte og dyptgående analyser som også inkluderer positive sider ved en film. De bør vurdere å gi mer oppmerksomhet til filmmusikk og andre elementer som ofte neglisjeres, og ikke minst bør de komme med konstruktive forslag til hvordan svakheter kan forbedres.

Dette vil ikke bare styrke kritikkens relevans, men også inspirere filmskapere og publikum til å se film fra flere perspektiver og nyte den i all sin kompleksitet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar