Et forbund helt i utakt med Kristen-Norge

Det ville vært naturlig for NKS å reflektere over hvorvidt deres stand var attraktiv for dem som møtte opp på arrangement, eller om deres egen opptreden og omtale av andre kristne organisasjoner har gjort dem upopulære, skriver Martin Ellingsen. (Foto: Norges kristelige studentforbund.)
Det ville vært naturlig for NKS å reflektere over hvorvidt deres stand var attraktiv for dem som møtte opp på arrangement, eller om deres egen opptreden og omtale av andre kristne organisasjoner har gjort dem upopulære, skriver Martin Ellingsen. (Foto: Norges kristelige studentforbund.)
Norges kristelige studentforbund støtter alt kristne ungdommer dømmes for ikke å støtte: Palestina, feminisme, BLM og pride. Det burde ikke overraske at det provoserer.
Om skribenten
Martin Ellingsen er statsviter og mangeårig ungdomsarbeider.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Debatt om verdier i Kristen-Norge.

Hvert år ved studiestart arrangerer den kristne skoleungdom- og studentorganisasjonen Laget «Velkommen til», et felleskirkelig arrangement på de fleste universiteter i Norge. De kristne menighetene og organisasjonene i området inviteres for å presentere seg for studentene.

Én av disse organisasjonene, Norges kristelige studentforbund (NKS), følte seg lite populær på årets «Velkommen til Oslo»-arrangement. De har valgt å gå til pressen med dette, og gjør en åpen invitasjon om til et implisitt offernarrativ. Det er både underlig og utakknemlig.

Først og fremst er dette en ikke-sak. NKS trekker ikke frem én eneste faktisk hendelse i løpet av arrangementet, men forteller om manglende engasjement og lange blikk.

Deres respons til arrangementet er altså basert på egne følelser og inntrykk. Det ville vært naturlig for NKS å reflektere over hvorvidt deres stand faktisk var attraktiv for dem som møtte opp på arrangement, eller om deres egen opptreden og omtale av andre kristne organisasjoner har gjort dem upopulære i kristne ungdomsmiljøer.

Annonse

Problematisk feilrepresentasjon

Men slik selvransakelse ser vi ikke. I stedet løper de til pressen og forteller om at de føler seg uglesett og får nasjonal dekning i flere aviser.

De aller færreste medier har fingeren på pulsen i Kristen-Norge. Likevel står de ofte klare med mikrofonene til de liberale kristne organisasjoner med tilnærmet null nedslagsfelt i det faktiske kristne landskapet. At denne ikke-saken ender opp i rikspressen, overrasker derfor ikke.

Likevel er det slik at pressens ofte sviktende omtale og dekning av kristne miljøer, kombinert med at de rått sluker de fleste offernarrativer som spinnes fra liberalt hold, i praksis gir svært stor definisjonsmakt til aktører som i realiteten gjør lite for å bygge opp det kristelige livet i Norge.

Resultatet blir et misvisende bilde, der den ikke-kristne majoriteten i samfunnet mottar dårlig informasjon om hva som faktisk rører seg i våre kretser.

Kampen for å være en kristen ungdom

Svært ofte omtales kristne, særlig konservative, som om de sto i en truende maktposisjon i samfunnet. I realiteten opplever kristne ungdommer det motsatte.

Det eksisterer et klart press mot dem, ikke bare fra venner og ungdomsmiljøene rundt dem, men også ovenfra og ned, i skolen, mediene og samfunnet for øvrig.

Det er ikke uvanlig at fremmedgjøringen kommer fra autoritetspersoner, som lærere og forelesere, eller i skolebøker og undervisningsmateriell som rett og slett inneholder rene faktafeil. Flere interessante data om tematikken kan man finne i Lagets grundige studentundersøkelser fra 2019 og 2024.

Som kristen i dag er du på tverke med verden rundt deg, og du får sannsynligvis begrenset sympati om du blir utstøtt. Hvis du mener at storsamfunnets seksualisering eller festing i helgene ikke er noe for deg, har du den samlede vestlige populærkulturen, og mange av verdens største industrier mot deg.

Om du i tillegg mener, med korset rundt halsen, at pride har fått for stort fokus og at transbevegelsen representerer noe i samfunnet som har gått galt av sted, er du ikke bare upopulær, du står angivelig i en maktposisjon som undertrykker.

Det faktum at du kanskje er en 16 år gammel jente, den eneste kristne i klassen og strever med de samme utfordringene som resten av landets 16-åringer, blir plutselig ikke relevant; ifølge organisasjoner som NKS er du en del av en implisitt problematisk bevegelse som marginaliserer slike som dem.

Jeg blir stolt og oppmuntret av å se hvor mange av dagens kristne ungdommer som ikke kjøper deres fremstilling.

Les også: Nav og Skatteetaten kan ikke fortsette å finansiere organisert kriminalitet

De som stiller opp

De av oss som har jobbet lenge i kristent ungdomsarbeid, vet at ingenting kommer gratis. Vi vet hvordan det er for mange av landets kristne ungdommer å stå i troen sin i en kultur som åpent avviser dem.

Vi vet derfor også hvor mye det betyr for ungdommer å få felles arenaer der de kan se at de er en del av et stort nasjonalt og internasjonalt fellesskap. Vi vet også hvor mye arbeid som legges ned for å gjøre slike arenaer mulige.

De siste årene mener jeg å ha sett et økende overlapp mellom kristne organisasjoner. Aktørene samarbeider mer enn før og trekker i samme retning. Dette gjør Kristen-Norge sterkere.

Vi som er i miljøet, vet hvem som drar. Vi vet hvem som tar initiativ til samarbeid, og hvem som løfter opp organisasjonene, arbeidene og menneskene rundt seg.

Min erfaring er at Norsk kristelig studentforbund, NKS, ikke gjør noen av disse tingene. De initierer svært lite, de samarbeider minimalt med aktørene som gjør det, og jeg har hørt fra flere hold at det snakkes negativt og hånlig innad i organisasjonen om aktører som Laget, til tross for at disse aktørene er motorene som nå i hundre år har bygd opp det kristne Ungdoms-Norge som de selv nyter godt av.

Vi som er med og bærer de kristne ungdomsarbeidene, vet at NKS feilrepresenterer virkeligheten. Vi vet at det ikke er de konservative som står i en maktposisjon. Vi vet hvilke av de kristne organisasjonene som får mikrofonene selv om de ikke tar støyten, og vi vet hvem som får sympati i samfunnsdebatten selv om de snakker stygt om de som gjør jobben for dem.

Les også: Robin DiAngelo er i harnisk før premieren til den nye kinofilmen «Am I racist?»

Hvem skal stå i utfordringene?

Sannheten er at det som promoteres på NKS’ stands på kristne festivaler, er nærmest parodisk i utakt til alt Kristen-Norge bør handle om. Det er lite Jesus, bibel, bønn og evangelium.

Derimot har vi sett kondomer som deles ut på kristne festivaler med mindreårige til stede og barn som løper rundt med dem etterpå. Det deles også ut knapper, bånd og flagg for alle tingene ungdommer har blitt dømt og kanskje til og med mobbet og fryst ut for ikke å støtte: Palestina, feminisme, BLM, pride og trans.

Det burde ikke være vanskelig å forstå at dette kan oppleves både upassende, absurd, provoserende og fremmedgjørende for ungdommene selv.

I slike sammenhenger har jeg fått høre mange spørsmål fra ungdommer, som burde løftes opp til ledere av kristne organisasjoner: Hvorfor blir NKS invitert når de åpenbart er imot mye av hva arrangementene ellers står for? Er ikke deres stands åpent i strid med arrangørenes egne verdidokumenter? Hvorfor lar kristenledere NKS åpent promotere alkohol og sex før ekteskapet til kristne ungdommer og mindreårige?

Blir dette tatt opp og diskutert av arrangørene i etterkant av slike hendelser? Jeg mistenker at mange kristne ledere er redde for å tråkke feil. Jeg tror også at dette ofte resulterer i at utfordringer blir sendt ned til ungdommene selv, heller enn at lederne utviser det lederskapet og ansvaret de har blitt betrodd.

NKS presenterer seg selv i rikspressen som en marginalisert og svak gruppe når de i alle andre sammenhenger har storsamfunnet på sin side. At kristne ledere, selv i Laget (hvor jeg selv har engasjert meg igjennom mange år) gir dem aksept og innpass på sine arenaer, mener jeg er ufortjent og et stikk i siden til alle ungdommer som betaler prisen for å holde fast på sine egne verdier i en kultur og et samfunn som motarbeider dem.

Om NKS ønsker å nå ut til kristne ungdommer burde de gå i seg selv og spørre seg om de er i nærheten av å representere og snakke til de menneskene de faktisk forsøker å nå.

Norges kristelige studentforbund (NKS) har fått anledning til å imøtegå påstandene i denne innlegget. Dette svarer de: «At NKS snakker negativt og hånlig om andre organisasjoner, stemmer ikke. Det stemmer at vi har delt ut kondomer på stand, dette gjør vi på arrangementer der flertallet av deltakerne er over den seksuelle lavalderen. Vi deler aldri ut kondomer på stand dersom primærmålgruppen kun er barn og unge under 16 år. Hendelsen han refererer til er Impuls Trondheim der aldersgrensen er 13-20 år».

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)