Abid Raja (V) har forandret seg kolossalt siden vi for 20 år siden gikk i tottene på hverandre i avisspaltene.
Han som ung representant for en moské, og jeg som nylig hadde lest innføring i filosofi, samt sett bekymringsfullt på hvordan det utviklet seg i Pakistan, med direkte overføring av den samme politiske islam til Norge.
Vi hadde den samme pakistanske bakgrunnen, dog var han født her, mens jeg kom syv år gammel. Jeg møtte da lignende motstand som Abid Raja møter i dag, i form av anklager om forræderi («Onkel Tom»), anklager om generalisering av muslimer, essensialisering av religion, og advarsler om at høyreekstreme kan misbruke kritikken som jeg da, og Raja i dag, kommer med.
Visste ikke om konformitetspresset
Raja har snakket om «landsbyen» som hjalp ham til å forandre seg, og dermed fått nye tanker om kvinner, seksuell legning, majoritetsbefolkningen, religion og fellesskap på tvers av bakgrunn.
Jeg er glad jeg var en del av den landsbyen, og derfor er jeg også i dag en del av den landsbyen. Denne gangen støtter jeg Raja i hans viktige kamp for fellesskap, likeverd og fred, og kritiserer ham ikke lenger.
Det er i dag viktig å forsvare ham, fordi han tar et unikt og banebrytende steg som en mann med pakistansk og muslimsk bakgrunn. Jeg trodde i min naivitet på begynnelsen av 2000-tallet at det skulle komme hundretalls unge mennesker med høy utdannelse, som skulle si det samme som Raja sier i dag, men det skjedde ikke.
Det var ingen leger, advokater eller politikere med pakistansk bakgrunn som sto frem. Det var selvsagt noen iranere, og noen unge jenter, blant dem min søster Shabana Rehman. Men de var ensomme svaler. Jeg var veldig overrasket, fordi jeg visste ikke om de sterke religiøse miljøene og om konformitetspresset. Jeg vet mer i dag.
Jeg var da sjokkert over å være alene som mann med pakistansk bakgrunn som var religionskritisk. Heldigvis fantes det folk som nå avdøde Walid Al Kubaisi, som ble en som vi kunne lære av når det gjaldt den politiske islamismens utbredelse og innhold i Norge.
Vi så det allerede da, at den politiske religionen blandet seg inn i privatlivet til muslimene i form av hva de skulle kle på seg, hva de skulle spise, hvem de skulle omgås, hvem de skulle gifte seg med og hvilke ytringer de skulle fordømme.
Det tok ytterligere 20 år før Raja sto frem. Fortsatt er Raja en ensom svale med selvkritisk holdning. Hundrevis av slike som Abid Raja lar vente på seg. Hvorfor det?
Les også: I ordkrig etter debatt om islam og negativ sosial kontroll
Som i en lukket sekt
Hvorfor er det så få som Raja? Svaret finner man i den enorme belastningen som de med integritet og selvkritikk utsettes for.
Raja er modig og har integritet, medfølelse og genuin bekymring for det ekstreme utenforskapet som den ytterliggående islamismen har skapt. Det er viktig å forsvare stemmer som Raja hvis vi skal hindre ytterligere segregering og radikalisering i samfunnet.
Raja har møtt mye stygg hets i lukkede forumer, men jeg vil ta for meg en kritisk kronikk av noen moderate muslimer som anklager ham for å usynliggjøre progressive og skeive muslimer. I avisen Vårt land har Rania Al Nahi, Omar Orhan Akhtar og Wesam Almadani skrevet noe som ligner et ekko av avledninger og hersketeknikker som er blitt brukt de siste tjue årene, og som har bidratt til at fokuset har blitt flyttet fra skaden som de politisk motiverte islamistene har begått mot muslimene og integreringen.
Slike progressive muslimer har vært de fremste flaskehalsene mot et kritisk blikk på utfordringene, og har dermed gitt arbeidsro til politisk islam. Dette har fått foregå i alle europeiske land, og har ført til at de radikale miljøene har fått vokse.
Første anklage er at Raja usynliggjør progressive og skeive muslimer.
Nei! Abid Raja synliggjør den negative utviklingen, intoleransen, utenforskap, gruppetenkningen og fremmedfiendtligheten blant deler av den muslimske minoriteten. Det gjelder selvfølgelig ikke alle muslimer, og vi må aldri generalisere, men fordommer, intoleranse, fremmedfrykt og dehumanisering mot majoriteten og det liberale, tolerante samfunnet øker på grunn av islamistiske ledere og miljøer. Anklagen faller på sin egen urimelighet, fordi ved å være progressiv gir Raja et ansikt til de progressive muslimene istedenfor å usynliggjøre dem.
Som i lukkede kristne sekter og høyreradikale miljøer blir samfunnet utenfor presentert som farlig, konspiratorisk, vulgært, og mindre verdt – for å holde kontroll på sine medlemmer. Derfor har vi et integreringsproblem, fordi islamistene demoniserer samfunnet utenfor for at det er bygget på individualitet og ikke kollektivitet, og for respekten for privatliv.
Det er utenforskapet som Raja bekymrer seg for og synliggjør. Mens de «progressive muslimene» ikke ser lenger enn nesen sin, og anklager ham for å usynliggjøre dem. Moskeene i dag fungerer som religiøse skoler, madrassaer, i Norge, hvor sannhetsmonopol og egen overlegenhet læres bort. Disse progressive muslimene er et mindretall, mens mainstream-moskeer har en konservativ tolkning av islam med intoleranse mot utenomekteskapelig seksualitet, ytringer, og annerledestroende.
Prekener om monopol på sannheten skaper overlegenheten. Derfor mener jeg at det mangler grunnleggende antirasistisk kunnskap i moskeer. Det mangler både flerkulturell kompetanse og antirasistisk kompetanse i vanlige moskeer, noe Antirasistisk senter burde tatt tak i. Moskeer er blitt høyreradikale spredningssentre mot mangfold og likestilling. Å se på seg selv som kulturelt overlegen med en guddommelig velsignelse kan være mer radikaliserende enn høyreekstrem radikalisering. Denne gruppetenkningen gjelder alle fra de moderate til de radikale salafistene i Islamnet.
Splitt og hersk
Andre anklager fra forfatterne er at den største utfordringen for muslimer, og spesielt skeive muslimer, er rasisme og islamofobi fra majoriteten.
Denne hersketeknikken er jeg vant til fra islamister som setter all kritikk mot seg i samme bås: rasisme og islamofobi. Både islamistene og de progressive artikkelforfatterne burde være klar over at de bor i et samfunn med sterk kultur for religionskritikk både i fortid og i samtid, hvor kristendommen er blitt kritisert sønder og sammen for sine fordommer, monopolet på sannheten, og demonisering av de utenfor gruppen.
At islam blir utsatt for samme kritikk, er helt naturlig i et land som har menneskerettigheter som rettesnor. Men det mangler kompetanse og toleranse for å forstå det. Mange misbruker islamofobistempelet når de ikke har svar på legitim islamkritikk. At islam i dag blir tolket slik at den kan kontrollere menneskers privatliv, er i strid med menneskerettigheter.
Å indirekte stemple det norske samfunnet som rasistisk og islamofobisk vitner om manglende flerkulturell kompetanse og islamkunnskap. Artikkelforfattere som påberoper seg å være moderate og progressive muslimer, burde stått sammen med Raja.
Artikkelforfattere gjør det samme som islamister: skremmer de unge vekk fra sitt eget samfunn ved å stemple og generalisere dem som rasistisk. Det tjener bare islamistene, og fører til enda mere splittelse og polarisering.
Les også: Dette viser hvorfor integrering er en feilet strategi
Orientalisme?
Tredje anklage mot Raja er at han har samme tolkning av islam som konservative muslimer og høyreekstreme. Problemet er at det er den konservative tolkningen av islam som er den dominerende i Norge i dag, og som gjør at enkelte tredje generasjons unge muslimer ikke håndhilser på det motsatte kjønn.
Disse unge fikk massiv støtte av andre muslimer, noe som viser dominansen til islamister og deres makt over moraldefinisjon. Salafistene er ekstreme på det, men også mere moderate moskeer påbyr tildekning av jenter fra de er i puberteten. Det er ikke Raja som har en konservativ tolkning, men de progressive muslimene som sover i timen.
Min antagelse er at ti av ti imamer i vanlige moskeer vil forby homofil praksis og ikke ta inn en homofil imam. Det er ikke Raja som har en konservativ tolkning, men disse «progressive» som tåkelegger debatten og Rajas viktige brannfakkel.
Fjerde anklage mot Raja er om orientalismen. At Raja går i en tradisjon hvor Vesten ble sett på som progressiv, rasjonell og overlegen og dette ble brukt til å rettferdiggjøre vestlig dominans og imperialisme. Ja, det ble det gjort, og gjøres fortsatt – samtidig som Raja ikke har satt opp denne dikotomien.
Raja blir anklaget for å forsterke splittelse og polarisering selv om han ikke setter Vesten opp mot islam eller muslimer. Det han peker på, er konkrete holdninger blant muslimene som han selv har opplevd ved å vokse opp med dem. Han er bekymret for holdningene som fører til utenforskap og manglende respekt for menneskerettigheter, og dermed toleranse og fredelig sameksistens.
Menneskerettigheter er noe Norge har tatt ansvar for å undervise i og oppdra folket til å respektere. Det handler ikke om vestlige verdier, men universelle menneskerettigheter. Det er ikke orientalisme å fremme menneskerettigheter og likeverd for alle mennesker. Raja er bekymret for at islam blir misbrukt til å styre menneskers privatliv, samt definere identiteten som en fellesmarkør hvor folk utenfor ikke har samme menneskeverd. Han er bekymret for fellesskap og trygghet på grunn av manglende respekt for menneskeverd.
Og det skjønner jeg veldig godt. Islam tar monopol på sannheten ved å påberope seg å være den siste religionen med den endelige profeten og dermed forventning om at alle andre er underordnet. Slik ble islam spredt med lite toleranse mot opposisjon.
Det fortelles stolt og repeterende at den første kalifen slo ned all frafall med vold og krig etter profetens død. Fordommer og stereotypier om de andre blir forsvart med å karakterisere dem som hellige. Stereotypier og fordommer er sentrale komponenter i rasisme. Slik tolkes religionen i Pakistan av vanlige religiøse, og radikaliseringen og overbevisningen om monopolet har gått så langt at ved den minste kritikk har folk blitt lynsjet og brutalt drept på gaten for blasfemianklager.
Det har gått sport i dette for å få plass i paradiset. Også i Norge har slike miljøer blitt importert, som ser på det som en hellig plikt å drepe en blasfemiker.
Les også: Nav og Skatteetaten kan ikke fortsette å finansiere organisert kriminalitet
Lover ikke godt
At elever på videregående skoler kritiserer Raja for å ha hatt utenomekteskapelige forhold i sin ungdom, er slettes ikke rart i dagens Norge. Moskeer tilhørende den sentrale organisasjonen «Muslimsk dialognettverk» preker om at utenomekteskapelig seksualitet er lik mord, og like stor synd som å ha en annen gud enn Allah. Hva gjør man med mordere?
Artikkelforfatterne har rett i at vi ikke må overse de moderate muslimene og tolkningene, samtidig er problemet at det er den konservative og splittende tolkningen som i dag er gjeldende. Ytterliggående islamister har hatt 40 år med arbeidsro i Norge og enda lengre i Europa.
De er sterkere enn noen gang, og med lettere tilgang til unge enn det hvite høyreradikale har. Jeg skjønner godt at Raja er bekymret. Mens moderate muslimer som artikkelforfatterne fortsatt er mer opptatt av kritikere som Raja enn muslimske høyreradikale miljøer.
Det lover ikke godt for en allerede haltende integrering.
