Norge har lenge vært preget av høy tillit og små økonomiske forskjeller, noe som har bidratt til sosial stabilitet og en sterk velferdsstat. Men med økt migrasjon og større kulturelt mangfold oppstår nye utfordringer.
Hvordan kan vi tilpasse oss uten å miste de verdiene som har gjort Norge til et av verdens mest tillitsfulle samfunn? Svaret ligger i en ærlig debatt der vi møter utfordringene med tydelige verdier og praktiske løsninger.
Les også: Arbeiderpartiets fall har så vidt begynt. Med mindre partiet gjør noe drastisk
Vi må enes om felles verdier
Forskning fra Robert D. Putnam, amerikansk professor i statsvitenskap ved Harvard, viser at tilliten i samfunnet kan svekkes i møte med mangfold, men at hvis vi aktivt bygger broer, kan fellesskapet styrkes.
For å bevare høy tillit må alle oppleve at de bidrar til fellesskapet, og at fellesskapet har like forventninger til alle, både økonomisk og kulturelt. Vi må enes om felles verdier som likestilling, demokrati og rettssikkerhet.
Norsk forskning på integrering peker også på at økt synlighet av islam i det offentlige rom kan bidra til spenninger i samfunnet. Flere studier har vist at det finnes en viss skepsis til religiøse symboler, bønnerom, anmodning om hijab i politiet, og spesifikke krav som halal-mat i skoler og andre offentlige og private institusjoner.
Sosiologiprofessor Kari Vogt har påpekt at en større synlighet av islam kan utfordre den sekulære offentligheten og skape en følelse av at sekularismen er truet. Dette handler ikke nødvendigvis om intoleranse, men om bekymringer knyttet til å opprettholde et nøytralt offentlig rom.
Integreringsdebatten har blitt stadig mer polarisert, og vi bruker for mye tid på hvordan vi snakker om problemene, i stedet for å løse dem.
Som Grete Brochmann, sosiologiprofessor ved UIO, og det regjeringsoppnevnte Brochmann-utvalget (2017) har påpekt, kan økt ulikhet og svekket tillit true velferdsstaten dersom integreringen mislykkes.
Les også: Alle skjønner hvorfor så mange kommenterer «Stem FRP»
Venstresidens problem
Høyrepopulismens vekst og venstresidens utfordringer er også en faktor vi må adressere.
Vi ser at høyreorienterte partier vokser over hele Europa, og Norge er ikke noe unntak. Dette skjer fordi mange føler at deres bekymringer ikke blir tatt på alvor. Når folk opplever økonomisk usikkerhet, sosial isolasjon eller kriminalitet, søker de til partier som lover å gjøre noe med det. Vi kan ikke avfeie disse bekymringene som irrasjonelle. Vi må lytte og handle.
Neste års stortingsvalg kommer i stor grad til å handle om integrering og asylpolitikk. Venstresiden står i en vanskelig situasjon. Deres gamle kjernevelgere, arbeiderklassen, føler seg stadig mer forlatt og søker til høyresiden.
Arbeiderklassen, som en gang var venstresidens ryggrad, opplever at hverdagsutfordringer som kriminalitet, press på velferdstjenester og manglende integrering ikke blir tatt på alvor. Hvis venstresiden skal vinne tilbake disse velgerne, må de tørre å diskutere problemene åpent og ærlig.
Dette innebærer å diskutere utfordringer som kriminalitet, kulturelle forskjeller, religiøse tradisjoner og manglende integrering åpent, samtidig som vi fastholder prinsipper som likestilling, ytringsfrihet og sekularisme.
Norge kan takle økt mangfold hvis vi står sammen om grunnleggende verdier som rettferdighet, solidaritet og respekt for universelle rettigheter. Det krever en samlet tilnærming og en åpen debatt for å sikre like muligheter for alle.
