Voldelige demonstrasjoner svekker støtten til Palestina. Og gir ammunisjon til ytre høyre

Palestina-demonstrasjonene viser hvordan woke-bevegelsens aggressive tilnærming ikke bare skader støtten i samfunnet generelt, men også blant intellektuelle og politisk bevisste grupper, skriver Thor Langfeldt. (Foto: Dimitar Dilkoff/AFP/Getty.)
Palestina-demonstrasjonene viser hvordan woke-bevegelsens aggressive tilnærming ikke bare skader støtten i samfunnet generelt, men også blant intellektuelle og politisk bevisste grupper, skriver Thor Langfeldt. (Foto: Dimitar Dilkoff/AFP/Getty.)
Miljøer som tradisjonelt har vært støttespillere for palestinsk solidaritet, trekker seg nå unna fordi de opplever at bevegelsen skaper mer splittelse enn forståelse, skriver Thor Langfeldt.
Om skribenten
Thor Langfeldt jobber som produsent.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Flere steder har propalestinske demonstrasjoner utviklet seg i voldelig retning.

De siste ukene har verden vært vitne til en rekke demonstrasjoner til støtte for palestinere, arrangert av mange som identifiserer seg med den såkalte woke-bevegelsen.

Fra Paris til Melbourne har tusenvis tatt til gatene, ofte med gode intensjoner om å rette oppmerksomheten mot en humanitær krise. Likevel har flere av disse demonstrasjonene utviklet seg til voldelige opptøyer og ufølsomme handlinger, som i stedet skader både saken og fellesskapet.

Samtidig mister slike demonstrasjoner oppslutning, spesielt i akademiske miljøer, der de tidligere har hatt sterk støtte. I stedet for å fremme solidaritet og bygge broer, har mange demonstrasjoner eskalert til kaos.

Dette har svekket legitimiteten til bevegelsen, samtidig som det gir næring til ytre høyre og styrker Israels propagandamaskin.

Annonse

Samme mønster overalt

Voldelige episoder i flere storbyer illustrerer problemet.

Paris: Demonstrasjoner som startet fredelig, utviklet seg raskt til voldelige opptøyer der biler ble satt i brann, vinduer ble knust og politiet måtte bruke tåregass for å oppløse folkemengdene. Mange franskmenn uttrykte frustrasjon over hvordan slike handlinger skapte utrygghet og avledet oppmerksomheten fra saken. Hendelsene har gitt ytre høyre i Frankrike nok et påskudd til å styrke fremmedfiendtlig retorikk, spesielt rettet mot muslimske samfunn.

Berlin: I Tyskland ble demonstrasjoner for palestinsk solidaritet preget av voldelige sammenstøt og ulovlige slagord. Politiet rapporterte om bruk av røykbomber og steinkasting, og flere ble arrestert for brudd på ordensreglene. I etterkant ble innvandrergrupper kollektivt stigmatisert som «en trussel mot offentlig orden». Ytre høyre utnyttet dette for å fremme argumenter om innstramminger i migrasjonspolitikken, og hendelsene ble brukt som «bevis» på manglende integrasjon i Tyskland.

Melbourne: I Australia nådde demonstrasjonene et lavpunkt da demonstranter saboterte Myer-butikkenes ikoniske julevinduer. En tradisjon som har samlet familier i 70 år, ble avlyst fordi aktivister brukte arrangementet som en arena for sin politiske kamp. Hendelsen førte til kraftige reaksjoner fra både publikum og medier, og den australske høyresiden brukte dette som et argument for at venstreorientert aktivisme har gått for langt.

Og det samme skjer i flere europeiske byer.

Les også: SVs «skammens vegg» gikk verden rundt. Da ble det full fyr på X mellom Høyre og SV

Mister støtte på amerikanske universiteter

En annen interessant utvikling er hvordan støtten til propalestinske protester avtar på amerikanske universiteter.

Ifølge en rapport i avisen Le Monde er det flere studenter og akademikere som tar avstand fra bevegelsen, fordi demonstrasjonene oppleves som konfronterende og polariserende. Akademiske miljøer, som tradisjonelt har vært sterke støttespillere for palestinsk solidaritet, trekker seg nå unna fordi de opplever at bevegelsen skaper mer splittelse enn forståelse.

Dette viser hvordan woke-bevegelsens aggressive tilnærming ikke bare skader støtten i samfunnet generelt, men også blant intellektuelle og politisk bevisste grupper. Når til og med universiteter, som ofte leder an i rettferdighetskampene, mister troen på bevegelsen, er det et alvorlig varsko.

Negative konsekvenser for innvandrere

Voldelige demonstrasjoner har også alvorlige konsekvenser for innvandrere, som ofte blir uskyldig assosiert med hendelsene.

I flere storbyer rundt i Europa ser vi nå hvordan innvandrergrupper kollektivt stigmatiseres etter slike opptøyer, noe som fører til økt fremmedfiendtlighet og krav om strengere innvandringspolitikk. Dette skader ikke bare forholdet mellom ulike samfunnsgrupper, men gjør livet vanskeligere for de som allerede sliter med å bli akseptert i sine nye hjemland.

I Tyskland har ytre høyre for eksempel brukt opptøyene i Berlin til å styrke sitt narrativ om at migrasjon «ødelegger samfunnet». Dette fører til økt polarisering og gjør det vanskeligere å skape et inkluderende samfunn, samtidig som det skader de som demonstrasjonene angivelig skal støtte.

Israels PR-maskineri trenger ikke gjøre stort når bilder av kaos og voldelige opptøyer spres globalt. De kan enkelt bruke disse hendelsene til å fremstille sine kritikere som ekstremister, og skyve fokuset vekk fra de alvorlige menneskerettighetsbruddene palestinerne utsettes for.

Slike demonstrasjoner er ikke bare kontraproduktive, de styrker også Israels narrativ internasjonalt.

Et mediefokus med hull

I Norge rapporteres det lite om disse demonstrasjonene. Norske medier fokuserer ofte på solidaritetsaspektet, uten å belyse hvordan voldelige hendelser skader både saken og lokalsamfunnene.

Kontrasten til sosiale medier er slående: Unge mennesker som henter nyhetene sine fra plattformer som Tiktok og Instagram, eksponeres for en overflod av innslag som viser opptøyene og kaoset. Denne informasjonskløften skaper to parallelle virkeligheter – én som presenteres i tradisjonelle medier, og en annen som dominerer blant de unge.

For mange unge kan det føles som om etablerte medier unnlater å vise hele bildet. Dette svekker tilliten til tradisjonelle nyhetskilder, og bidrar til en radikalisering av debatten, hvor de mest ekstreme vinklingene får størst plass. Det er derfor avgjørende at mediene i større grad rapporterer balansert og ærlig, slik at det norske samfunnet kan føre en informert og nyansert samtale om saken.

Les også: Hvorfor nominerer Trump så mange allerede nå? Ikke les Aftenposten for svar

Hva nå?

Hvis støtten til palestinernes sak skal opprettholdes, må metodene endres.

Demonstrasjoner må være fredelige, respektfulle og rettet mot å bygge forståelse, ikke skape frykt. Historien har vist oss at ikkevoldelige bevegelser har størst gjennomslagskraft. At støtte nå avtar både på amerikanske universiteter og i offentligheten generelt, viser at bevegelsen har nådd et kritisk punkt.

Hendelsene i Paris, Berlin og Melbourne er en kraftig påminnelse om farene ved destruktiv aktivisme. Slike handlinger gavner bare ytre høyre og status quo, mens palestinernes kamp for rettferdighet blir marginalisert.

Det er på tide å ta et oppgjør med disse metodene og vende tilbake til aktivisme som bygger broer, vinner hjerter og skaper varig endring – for palestinernes skyld, og for samfunnet som helhet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom