Du har kanskje sett det selv i feeden på sosiale medier. Nettavisen Inyheter bruker jevnlig KI-genererte bilder til å illustrere nyhetene sine.
Hos Inyheter kan man i skrivende stund se at leder av det tyske partiet Alternative für Deutschland (AFD), Alice Weidel, «ser ut over en tysk by».
Inyheters egen journalist Ole Asbjørn Ness og Document-journalist Kjell-Erik Eilertsen ser på sin side ut over en tilsynelatende Oslo-gate der en gjeng mørkhudede ungdommer står og henger.
I en annen artikkel står Ness sammen med sjeføkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen, foran en villa som er «til salgs».
Men hva er ekte? Alle fotografiene er markert som KI-genererte bilder.
– Kunstig intelligens gir små redaksjoner muligheter som tidligere i praksis var forbeholdt medier med store budsjetter, sier redaktør i Inyheter, Helge Lurås, og fortsetter:
– Vi kan lage originale og saksspesifikke illustrasjoner fremfor å bruke de samme generiske arkiv- og byråbildene som brukes av en rekke andre medier.
Det er ikke alle som er like imponert over praksisen.
Subjekt har snakket med kilder som selv har blitt utsatt for KI-generering av Inyheter.
Les også: Anklager Inyheter for feilinformasjon etter «hemmelig» Jagland-avtale
Reagerer
Blant de nylige artiklene publisert av Inyheter finner vi en artikkel der daglig leder i tankesmien Civita, Kristin Clemet, er sitert på at «den norske staten er som en «riking» på Meny».
Hun er avbildet på et statlig kontor med et vindu som tilsynelatende viser Stortinget i bakgrunnen.
Bildet er KI-generert, står det i bildeteksten.
– Det er vel ikke noen klare regler her, men jeg synes ikke det er ok å bruke slike bilder uten å innhente samtykke, sier Clemet og fortsetter:
– Jeg har ikke sett dette før Subjekt tok kontakt, men det ser også ut til at bildet eller bildene er temmelig manipulerte og delvis dårlig merket, og det gjør ikke saken bedre.
I en annen artikkel er ordfører i Bodø, Odd Emil Ingebrigtsen (H), avbildet smilende foran en bensinpumpe, iført blazer. Bildet er delvis KI-generert.
– Jeg har ikke opplevd det tidligere. Dette er første gang, meg bekjent, sier ordføreren.
Ingebrigtsen ble ikke kontaktet av Inyheter i forkant.
Inyheter har brukt et portrettfoto av Ingebrigtsen som de har funnet på Facebook. Bakgrunnen er «utarbeidet ved hjelp av kunstig intelligens», står det i bildeteksten.
– Jeg har ingen problemer med det, så lenge leseren blir gjort oppmerksom på det, sier Ingebrigtsen, og fortsetter:
– De kan gjerne KI-generere inn en bensinpumpe for min del når det er en sak om drivstoffpriser. Men hvis bildet av meg er manipulert, synes jeg det er feil.
Lurås har sendt Subjekt portrettfotoet de har brukt. Ansiktet er det samme som på Facebook-bildet av Ingebrigtsen, men på det ekte bildet mangler han blazeren.
Fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk (IJ), Trygve Aas Olsen, reagerer på KI-bruken til Inyheter. Pressenestoren mener at Inyheter «jukser» med praksisen sin.
Les også: Danby Choi: – Bunnsolide greier fra Inyheter
Kaller det juks
Journalistikken skal speile virkeligheten, og det gjør den ikke hvis man skaper et falskt bilde, mener Aas Olsen.
– Det som er iscenesatt, er juks, sier Olsen, og fortsetter:
– Dette er å jukse seg til en bedre fotojournalistikk enn det de egentlig er i stand til å levere.
Inyheter er ikke omfattet av Presseforbundets «Vær varsom»-plakat og selvdømmeordning – journalistikken kan derfor ikke bli vurdert av Pressens faglige utvalg. Lurås er ikke medlem av Norsk redaktørforening, som har avslått søknaden hans to ganger.
Inyheter oppgir imidlertid selv at de følger «Vær varsom»-plakaten og Redaktørplakaten. De mottar også pressestøtte fra Medietilsynet, pålydende 1,4 millioner kroner, som de fikk innvilget for første gang i fjor.
Den ansvarlige delen av mediebransjen er veldig klar på at man ikke skal bruke KI-genererte bilder, forteller Olsen.
– I presseetikken står det tydelig at bilder skal behandles på samme måte som tekst. Du skal ikke dikte opp et bilde, like lite som du skal dikte opp en tekst, sier Olsen, og fortsetter:
– Det vil redusere journalistikkens troverdighet kraftig hvis det skjer.
Men det finnes gråsoner. Olsen peker på at det finnes KI-teknologi i vanlige deler av bildebehandlingsprogrammene.
– Det er ikke teknologien i seg selv som er problemet, men misbruken av den, når man skaper en hendelse som ikke har funnet sted.
Olsen mener at det er bra at Inyheter i artiklene opplyser om at bildene er KI-genererte.
Derimot er ikke bildene markert som KI-genererte på forsiden. Denne praksisen er ikke Lurås villig til å endre på.
Men det er andre praksiser de nå endrer på.
Les også: Økte salgsinntektene med 73 prosent. Gikk fortsatt i underskudd
Gjør endringer
Lurås står fast på at Inyheter ikke jukser seg til bedre fotojournalistikk, og sier redaksjonen tar kritikken på alvor. Han er derimot uenig i at KI-genererte illustrasjoner i seg selv er presseetisk problematisk.
Bildene er ikke ment som fotojournalistisk dokumentasjon, men skal illustrere temaet eller poenget i en artikkel, påpeker han.
– Det avgjørende skillet går etter vårt syn mellom dokumentasjon og illustrasjon, sier Lurås.
Han peker på at pressen alltid har brukt redaksjonelle illustrasjoner, tegninger, karikaturer og montasjer.
Ingen tror en avis påstår at en tegning av en politiker foran Stortinget faktisk har funnet sted, mener Lurås. Det samme prinsippet bør gjelde KI-genererte illustrasjoner, selv om teknologien gjør dem mer fotorealistiske, mener han.
– Et verktøy er ikke juks. Å villede leseren er juks. Derfor er det viktig at det kommer klart frem når et bilde er konstruert, sier han.
Om Clemet-bildet forklarer Lurås at det skulle visualisere poenget i artikkelen, ikke gi inntrykk av at hun faktisk ble fotografert i situasjonen. Han har forståelse for at Clemet reagerer, men mener kilder ikke skal ha vetorett over hvordan en sak illustreres.
Lurås medgir at merkingen på Ingebrigtsen-bildet kunne vært tydeligere, for eksempel «KI-generert illustrasjon basert på et portrettfoto».
Fremover vil Inyheter konsekvent bruke betegnelsen «KI-generert illustrasjon» i stedet for «KI-generert bilde», for å tydeliggjøre skillet mot dokumentarfotografi, forteller Lurås.
Han advarer likevel mot at presseetikken går i retning av å anse fotorealistiske illustrasjoner som uetiske bare fordi de er KI-genererte.
– Da risikerer man å gjøre teknologien, og ikke den journalistiske anvendelsen av den, til det etiske spørsmålet, sier Lurås.
Les også: Avslag fra Kulturrådet. Nå legges de ned etter 40 år
