Spaltist Magnus Vanebo har i et litt springende innlegg i Subjekt adressert bruken av metareduserende fôrtilskudd i norsk melke- og kjøttproduksjon, under tittelen: «Ingen liker å bli lurt, Tine. La kua få rape i fred».
Bakgrunnen for de sterke meningene, som ellers mangler vitenskapelig forankring, er en debatt som i all hovedsak har foregått i sosiale medier.
Det er mange påstander i innlegget fra Vanebo, og jeg skal ikke bruke tid på alle. Min oppgave er å sikre en kunnskapsmessig og vitenskapelig forståelse for arbeidet. Men et par av påstandene er det ikke krevende å finne gode argumenter mot – også for Vanebo – om han hadde tatt seg tid til å løfte blikket.
Kua er ingen gnager
Påstanden om at norske forbrukere er utsatt for en slags snikinnføring av «kjemisk» manipulert melk, er når sant skal sies, komplett grunnløs.
Hadde Vanebo orientert seg i medieuniverset, ville han sett at NRK har hatt nærmere ti innslag på radio og tv, deriblant på NRK Dagsrevyen, rundt bruken av Boaver. Her har det tydelig fremkommet at all (konvensjonell) melk- og kjøttproduksjon, etter planen, vil benytte seg av fôrtilskudd som reduserer metanutslippene fra norsk landbruk i løpet av de neste par årene.
Det samme kom klart frem da prosjektet ble lansert i juni 2023. At Vanebo ikke har registrert dette, er det litt vanskelig å se at Tine eller MetanHUB kan lastes for. Fôrtilsetningen vi snakker om, Bovaer, utgjør en teskje av en dagsrasjon ku-mat, som i volum er på mellom 40–50 kilo, for det meste gress og korn. Det eksisterer ikke belegg for å hevde at tilsetningen, som baserer seg på ingredienser som finnes blant annet i bladgrønnsaker som kål, overføres til hverken melk eller kjøtt.
Dyrene tar heller ikke skade av dette, og kua raper like mye som den alltid har gjort – bare litt mindre metan. Fertilitetsutfordringer er heller ingen problemstilling, sett i lys av de mengdene Bovaer vi snakker om. Den siste bekymringen har ellers fått sin næring fra et forsøk på gnagere som spiste ren Bovaer. Kua er ingen gnager – og ikke spiser den ren Bovaer heller.
Les også: Reagerer på metanhemmere i kraftfôr: – Et helt vanvittig eksperiment
En konspirasjon mot forbrukerne?
Danmark innfører obligatorisk bruk av Bovaer fra neste år. EU har godkjent det. USA også. Nederland har fått bruken av fôrtilskuddet godskrevet i det nasjonale klimaregnskapet – et mål vi jobber mot i Norge også.
Er dette en konspirasjon mot forbrukerne? Er ikke forskning av en varighet på 15–20 år troverdig? Hva kan egentlig Vanebo tilføre debatten, utover å reise spørsmål basert på en anekdotisk tilnærming?
I over 30 år har jeg arbeidet med å studere – og forske på – fôr og mikrobiologien i kuvomma. Jeg er en del av MetanHUB, fordi dette er et godt vitenskapelig forankret prosjekt som bidrar positivt til bærekraftsarbeidet innenfor norsk landbruk. Som skal sikre at vi fortsatt kan bruke et begrenset dyrkbart areal til å produsere melk og kjøtt over hele landet.
Noen annen motivasjon har hverken jeg eller mine kollegaer i prosjektet.
Les også: Vinbransjen krever endring i alkoholloven. Kravet splitter Høyre og KRF
Transparente og åpne
All mat inneholder bestanddeler som i store nok mengder ville kunne utgjøre en helsefare – uavhengig om den kommer fra næringsmiddelindustrien eller rett fra naturen.
Når Mattilsynet og helsemyndighetene i mange land har konkludert med at Bovaer ikke utgjør en fare for hverken dyr eller folkehelse, så er dette basert på vitenskapelig dokumentasjon. Skal norsk landbruk lykkes med å redusere fotavtrykket fremover, må vi jobbe kunnskapsbasert også i fortsettelsen.
Transparente og åpne har både MetanHUB og Tine vært hele tiden, selv om det har gått Vanebo hus forbi.
