Først til hvorvidt Donald Trump er kul. Det finnes neppe en definisjon av «kul» som alle kan enes om. Men et vesentlig element i hva det vil si å være «kul», er å ha appell eller være tiltrekkende. Og det er åpenbart riktig at Trump har appell hos mange. 77 millioner amerikanere stemte på ham, og millioner av mennesker rundt om i verden synes han er «kul». I så måte vil de fleste være enig med Choi i at Trump – i deskriptiv forstand – er «kul».
Men er Trump også «kul» i en mer normativ forstand? Det vil si, bør vi synes at Trump er «kul»? Jeg er usikker på om Choi mener det. Jeg mener det ikke, og har ved diverse anledninger, også i Subjekt, forklart hvorfor. En nærmere semantisk diskusjon om begrepet «kul» kan være interessant nok, men jeg synes i denne anledning det er mer interessant å drøfte Chois påstand om at norske medier har vært dårlige til å dekke det amerikanske valget og Trump i særdeleshet.
Har de det?
Les også: Derfor er Donald Trump kul
Tre oppgaver
Mediene har hovedsakelig tre oppgaver i sin dekning av USA-valg. For det første skal de fortelle hva som skjer: Hvem som ligger best an til å vinne og hvilke saker som preger valget. For det andre skal de forklare hvorfor det skjer: Hvorfor støtter velgerne Trump eller Harris? For det tredje bør mediene drøfte konsekvensene av det som skjer.
Enkelte har ment at norske medier undervurderte muligheten for at Trump kunne vinne. Jeg er ikke nøytral i dette spørsmålet, ettersom jeg har kommentert valget i norske medier, men jeg mener det er feil. Det dominerende narrativ i norske medier har vært at valget var rekordjevnt. De fleste som kommenterte valget, formidlet at begge kandidater kunne vinne. Det var langt på vei det samme som amerikanske medier og eksperter formidlet. Så hvis man leste norske medier burde man ikke bli overrasket over at Trump vant.
Så til spørsmålet om hvorfor det skjer. Eller mer konkret: Greide norske medier å formidle hvorfor Trump hadde appell? Ja, men ikke alltid. Eller kanskje ikke godt nok. Dog publiserte norske medier mange saker som omhandlet inflasjon/økonomi, ulovlig innvandring og kulturkrig, der amerikanske velgere ble brukt som kilder og uttrykte sin misnøye med Biden og Harris og forklarte hvorfor de støttet Trump. I så måte tror jeg norske USA-kjennere og medier har gitt en ganske god forståelse av hvorfor Trump har appell.
Når det gjelder det siste punktet, om konsekvenser av valget, tror jeg norske medier har et forbedringspotensial. Med det mener jeg at norske journalister og USA-kommentatorer er preget av en tydelig aversjon mot Trump; det gjør det vanskeligere å vurdere uttalelsene og konsekvensene på en nøytral måte. En større andel journalister og kommentatorer med Trump-sympatier ville bidratt til at Trumps synspunkter ble formidlet på en mer troverdig måte. Selvsagt behøver man ikke å dele synspunkter for å forklare hvorfor de har appell, men jeg tror at det i det lange løp vil være en fordel dersom flere av dem som formidler Trumps synspunkter, selv deler overbevisningene. Slike stemmer har man i liten grad i norsk offentlighet i dag. Og det er en svakhet med dekningen.
Les også: Mindre tillit til mediene etter USA-dekningen
Ingen vanlig president
Samtidig: Trumps oppførsel og hans brudd på demokratiske normer betyr at mediene ikke kan dekke ham som en hvilken som helst annen kandidat. Trump er en løgner og sprer vanvittige konspirasjoner. I de tilfellene er det pressens oppgave å fortelle sannheten, selv om det rammer Trump hardere enn hans politiske motstandere. Årsaken til at mange trekker frem fascisme-begrepet i forbindelse med Trump, er det enkle faktum at Trump ofte snakker og oppfører seg som en fascist. Og når hans nærmeste medarbeidere, John Kelly og Mark Milley, omtaler ham som fascist, ville det være ganske hårreisende om ikke pressen dekket dette med det alvor det fortjener.
For all del. Medienes dekning av USA har forbedringspotensial, men ingen som fulgte norsk presse bør være overrasket over at Trump ble valgt. I så måte traff pressen på sin viktigste oppgave med å informere befolkningen om hva som skjedde.
