Et høylytt nei til Erna-hundringsen

Det ser ut som om Høyres motto i litteraturpolitikken er: «Ta bøkene fra barna!»

Moms på bøker vil svekke lese- og skriveferdighetene, mener Riksmålsforbundets leder Trond Vernegg. Her promoterer Erna Solberg sin egen bok «Veien videre» (2023). (Foto: Javad Parsa/NTB.)
Moms på bøker vil svekke lese- og skriveferdighetene, mener Riksmålsforbundets leder Trond Vernegg. Her promoterer Erna Solberg sin egen bok «Veien videre» (2023). (Foto: Javad Parsa/NTB.)
Vi leser mindre og universiteter klager over studentenes leseferdigheter. Hva vil så Høyre gjøre for å styrke lese- og skrivekunnskapene? Innføre moms på bøker, skriver Trond Vernegg, leder av Riksmålsforbundet.
Om skribenten
Trond Vernegg er leder av Riksmålsforbundet.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Moms på bøler vil svekke leseferdighetene i landet, mener Riksmålsforbundets leder Trond Vernegg.

Yrkessjåføren var en mønsterarbeidstager så lenge kjørelisten var på papir. Da arbeidsgiveren innførte styring av kjøreruten på data og delte ut nettbrett, gikk det helt galt. Sjåføren skulle nå være à jour i sanntid, men klarte det ikke. Han ble først sykmeldt og falt deretter ut av arbeidslivet. Der ble han helt til årsaken til problemene ble oppdaget.

Mannen slet med å lese. Da kjørelistene var på papir, tok han dem med hjem til kona som hjalp ham. Han fikk hjelp til å lese, og er nå tilbake som mønsterarbeidstager. Og elektrikeren, han som før skrudde og var ferdig med jobben, han bruker nå mer tid på å skrive rapport enn å skru.

Hvorfor skriver jeg dette? Hva har yrkessjåføren og elektrikeren med Erna Solberg og den drøye hundringsen å gjøre? Jo, lesing og skriving. Alle mener at gode lese- og skriveferdigheter er viktig for å fungere i arbeidslivet, for å fungere generelt, for samfunnsdebatten og demokratiet. Språkferdigheter er avgjørende for helsevesenet, forsvaret, oljeindustrien, ja for alt.

Hva vil Høyre gjøre?

Samtlige av oss, men spesielt barn og unge, leser mindre. På universiteter og høyskoler klages det over at studentene mangler trening i dybdelesing.

Annonse

Utfordringen er for lengst veldokumentert og bekymringen stor. 10. desember 2024 fremla Statistisk sentralbyrå PIAAC2, tidenes største internasjonale kartlegging av voksnes ferdig­heter, bant annet leseforståelse. Undersøkelsen ble påbegynt i 2022 og avsluttet i 2023. Den viser at 15 prosent – eller anslagsvis 530.000 voksne nordmenn mellom 16 og 65 år – har svake leseferdigheter.

Ifølge en tilsvarende undersøkelse i 2014 var det til sammenligning cirka 12 prosent av norske voksne – eller 400.000 personer – med svake leseferdigheter. Retningen går altså den veien høna sparker, bakover.

Hva vil Høyre gjøre for å styrke lese- og skrivekunnskapene? Jo, innføre moms på bøker.

Les også: Gir ut sin tredje diktsamling og prøver noe nytt: fast arbeid

«Ta bøkene fra barna!»

For tredje år på rad foreslo Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 å legge moms på bøker.

Slik må du, hvis momssatsen settes til 25 prosent, betale rundt 560 kroner for en roman. For få år siden kostet den samme boken 349 kroner. Nå er prisen stort sett 449 kroner på grunn av økte produksjonskostnader. Mener Høyre alvor med momsforslaget sitt, betyr det at du etter få år må betale 60 prosent mer for boken, først prisøkningen på grunn av dyrere produksjon, så Erna-hundringsen på toppen.

Tenk over om du da kommer til å kjøpe flere bøker til deg selv, og om du kommer til å gi flere bøker til barn og barnebarn du vil hjelpe med å lese? Det ser ut som om Høyre har et nytt motto for litteraturpolitikken: «Ta bøkene fra barna!»

Begrunnelsen for momsfritak på bøker gjelder enda sterkere i dag enn da fritaket ble innført for over 50 år siden. Da het det at «i et lite språksamfunn som det norske er det sterke grunner for at det trykte ord skal være fritatt for den omkostningsbelastning som en avgift vil bety for den trykte publikasjon», og at «en eventuell avgiftsplikt kan virke hemmende for en fri opinionsdannelse og at kulturelle hensyn vil bli skadelidende».

Les også: Ble aldri spurt om å signere. Nå føler de seg misbrukt av Forfatterforeningen – igjen

Færre harde pakker under juletreet

Høyre mener at en økning av barnetrygden vil gjøre at folk kjøper like mange bøker som før. Ikke alle mottar barnetrygd, og tror Høyre på sin egen argumentasjon?

De er vanligvis flinke til å regne i det partiet. Har de tenkt på det man kaller priselastisitet, hvordan prisøkninger påvirker etterspørselen? Tror Høyre at en prisøkning på 60 prosent på få år sender folk inn i handlekøen?

Når du står der ved kassen og allerede nå synes bøker er altfor dyre, så vet du jo at om Høyre står på sitt og får gjennomslag, så har du kanskje ikke råd til å stå der om et par juler. Da vet du hva det skyldes: Erna-hundringsen. 25 prosent Høyre-skatt på norsk språk og det frie ord. Den hundringsen kommer til å gi færre harde pakker under treet.

Heldigvis er ikke alt svart når det gjelder lesing. Det er lys. Regjeringen lanserte tidlig på sommeren en leselyststrategi som løper frem til 2030. Mye kan sies om den, men det er i hvert fall en start. LO – i første omgang gjennom LO Innlandet – løfter lesing i arbeidslivet. Det er et prisverdig initiativ i beste LO-tradisjon. 25 prosent Høyre-skatt på bøker drar i motsatt retning.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar