Politikerne lover tiltak, rapportene hagler, og organisasjoner forsikrer oss om at de tar problemet med negativ sosial kontroll på alvor.
Muslimsk dialognettverk (MDN) er intet unntak. Selvsagt kunne de ikke være dårligere enn andre – så de skrev sin egen rapport om negativ sosial kontroll.
Problemet? Rapporten unngår systematisk det viktigste: den reelle undertrykkelsen i enkelte muslimske miljøer.
Rapporten som går rundt grøten
MDN skal være «en nasjonal paraply- og dialogorganisasjon og et arena for kunnskapsbasert dialog og samarbeid mellom tros- og livssynsorganisasjoner, og være talerør mot myndigheter og det øvrige samfunnet». Dette er som at bukken får 3,6 millioner kroner i statsstøtte for å passe havresekken.
MDN hevder at de vil bekjempe sosial kontroll, men rapporten deres forteller en annen historie. Islam frikjennes fullstendig, sosial kontroll fremstilles som et rent kulturelt problem, og de mest ubehagelige sannhetene pakkes inn i vage formuleringer.
Nestleder Arshad Jamil sier rett ut at negativ sosial kontroll må frakobles islam. Med andre ord: «La oss snakke om alt annet enn elefanten i rommet».
Dette er ikke nytt. MDN har tidligere gått hardt ut mot forfattere som Terje Bjøranger og Gunnar Svensson, som har påpekt sammenhengen mellom sosial kontroll og religion. Abid Raja (V), en av få politikere som tør å si det opplagte, at islam også spiller en rolle i negativ sosial kontroll og æreskriminalitet, fikk også passet sitt påskrevet.
Men det tåler visst ikke MDN å høre.
Enda mer oppsiktsvekkende? Æreskriminalitet nevnes så vidt i rapporten. Ja, for hva er vel æresvold, tvangsekteskap og trusler mot familiemedlemmer i Guds navn sammenlignet med de virkelig store problemene, som mangel på dialog og brobygging?
Trenger imamer kompetanseheving?
MDN skal ha honnør for én ting: De vil kompetanseheve sine imamer og moskeer for å bekjempe negativ sosial kontroll. Flott initiativ!
Men vent litt, trenger imamer virkelig kompetanseheving? Jeg trodde de satt på den ultimate sannheten, hevet over all kritikk, fordi de har Guds sanne bok. Skulle ikke den allerede gi svar på alt, inkludert hvordan man behandler kvinner, barn og annerledestenkende?
Eller er det kanskje nettopp bokstavtro tolkninger av disse skriftene som bidrar til sosial kontroll, frihetsbegrensning og undertrykking? I så fall må vi tørre å si det høyt, ikke late som om problemet kun handler om «ukultur».
Les også: – Er du imot islam, kan du forlate det
Moskeene som skal «bekjempe» sosial kontroll?
La oss heller ikke glemme at MDN har noen av Norges største moskeer i ryggen. Moskeer som Rabita og Islamic Cultural Centre (ICC), institusjoner med en mildt sagt brokete fortid når det gjelder integrering og sosial kontroll.
• Rabita-moskeen fremmer religiøs segregering og lærer barn å unngå ikke-muslimer. Samtidig har forstander Basim Ghozlan, også styremedlem i MDN, sammenlignet homofili med sykdom og alkoholisme, forsvart hijabpåbud og hevdet at kvinner må kle seg konservativt for å unngå voldtekt.
Dette er ikke integrering, det er systematisk undertrykkelse forkledd som religion.
• ICC-moskeen har vært i søkelyset for sine holdninger til homofili. En av deres imamer har uttalt at muslimske homofile bør søke veiledning fordi homofili er en synd. Han har sidestilt sex utenfor ekteskap med drap og frafall fra religion.
Dette er altså miljøene MDN mener er best egnet til å bekjempe negativ sosial kontroll?
Forskningen MDN later som ikke finnes
Mens MDN febrilsk prøver å avlede oppmerksomheten fra religionens rolle, finnes det heldigvis forskere som våger å se virkeligheten i øynene.
• FAFO-rapporten «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll» (2019) viser at norsk-muslimske jenter med hijab lever med langt strengere begrensninger enn de uten. De nektes oftere samvær med gutter, og foreldrene kontrollerer livene deres. Forskeren Jon Horgen Friberg slår fast det åpenbare: Den religiøse dimensjonen spiller en avgjørende rolle.
• Proba-rapporten «Negativ sosial kontroll på skolen» (2024) avdekker at religiøse krav i skolen skaper mer sosial kontroll. Elever presses til å delta i bønn, faste og følge strenge kleskoder – ikke bare av foreldre, men også av medelever som opptrer som moralske voktere. Resultatet? Frykt og ekskludering for de som våger å velge annerledes.
Men dette vil ikke MDN snakke om.
Tro- og livssynssamfunn får allerede enorme summer i statsstøtte – skal vi gi dem enda mer for å bekjempe negativ sosial kontroll? Mange som bryter ut, forlater også religionen, nettopp fordi den brukes til å rettferdiggjøre kontrollen.
Hvis staten mener alvor, burde pengene gå til sekulære organisasjoner som faktisk jobber for individets frihet – ikke til trossamfunn som balanserer mellom teologi og menneskerettigheter av frykt for å støte egne miljøer.
Én regel for Jehovas vitner, og en annen for Rabita og ICC?
Jehovas vitner mistet statsstøtten. Begrunnelsen?
«Det betyr at barn kan bli ekskludert dersom de bryter trossamfunnets regler. Vi mener dette er negativ sosial kontroll og krenker barns rettigheter».
Helt enig. Hvorfor gjelder ikke de samme prinsippene for Rabita og ICC?
MDNs moskeer opprettholder sosial kontroll, fremmer segregering og har imamer som likestiller utroskap med dødsstraff – likevel får de statsstøtte. Jehovas vitner mistet støtten for å begrense barns frihet, mens moskeer med langt strengere praksis belønnes med skattepenger og ros for «brobygging». Hvor er logikken?
Les også: I ordkrig etter debatt om islam og negativ sosial kontroll
Nok unnskyldninger
Hvor er den offisielle erklæringen fra Norges imamer som slår fast at enhver muslim, uten frykt for represalier, har rett til å:
• gifte seg med hvem de vil, også ikke-muslimer
• ha kjæreste
• velge sin egen klesstil
• leve som de ønsker
• ha sex utenfor ekteskapet – uten å risikere straff eller sosial utstøtelse?
Når religiøse ledere får betalt for å bekjempe negativ sosial kontroll og æresvold, må vi kreve at de faktisk fremmer frihet. Ellers blir det like meningsløst som å gi høyreekstreme statsstøtte for å bekjempe rasisme.
