EUs fornybardirektiv pålegger EU- og EØS-land å øke produksjonen av fornybar energi, fortrinnsvis sol- og vindkraft.
Den nye aggressive målsettingen krever nesten en dobling av fornybart i Europa innen 2030 sammenlignet med i dag. Selv om intensjonen er god, er fornybardirektivet en ren skivebom.
Les også: Subjekt mener: Ja til norsk kjernekraft
Tyskland avskrekker
Istedenfor å svare på hvordan Europas energisystem skal kutte utslipp og samtidig innfri på FNs bærekraftsmål, insisterer EU – og mange av våre egne politikere – på at svaret alltid er mer fornybar energi, uavhengig av hva spørsmålet var.
Ifølge EUs vitenskapspanel er kjernekraft minst like bærekraftig eller mer bærekraftig enn fornybar energi. Det kan derfor virke som om det politiske EU er uenige med det vitenskapelige EU på dette punktet. De ideologiske føringene i EUs fornybardirektiv er heller ikke i tråd med FNs bærekraftsmål, som fremmer mål om bærekraft og ikke fornybarandeler.
Det må også være lov å spørre seg hvor bærekraftig det er å ensidig legge opp til et væravhengig kraftsystem, noe som utfordrer forsyningssikkerheten og følgelig den nasjonale sikkerheten.
Tyskland har de siste tiårene vist oss hva EUs fornybardirektiv kan medføre i praksis. For tiden produserer Tyskland betydelig mindre strøm enn de har gjort i nyere tid – ikke siden før Berlinmurens fall har de produsert så lite.
Tyskland kutter nå utslipp primært gjennom avindustrialisering. Siden 2020 har Tyskland knapt klart å gjøre strømforsyningen sin renere. I 2024 var den tyske strømforsyningen ti ganger skitnere enn i Norge og Frankrike.
Tyskland har nå nådd et punkt hvor de har gått fra å eksportere til å importere strøm. Med nedlegging av kjernekraft kvittet de seg med utslippsfri strøm som var tilgjengelig hele døgnet, året rundt.
Samtidig har satsingen på sol- og vindkraft gitt overflod av ren strøm når solen skinner og vinden blåser. Men når det er mørk og vindstille, er tyskerne fortsatt avhengig av fossil strøm eller import.
Les også: Kjernekraftutvalget har null troverdighet
Vanskelig å forstå logikken
Etter omfattende debatt legger nå EUs fornybardirektiv opp til å ødelegge for land som Frankrike med mye kjernekraft og som følgelig har et mye renere strømnett enn Tyskland. EU pålegger Frankrike å redusere sin andel av kjernekraft for å innfri fornybarmålene.
Frankrike kan altså bli nødt til å redusere sin andel kjernekraft som produserer strøm med utslipp som er halvparten av vindkraft og en niendedel av solkraft. Tas det hensyn til at kjernekraft også er mer verdifull for strømnettet, er det fra et vitenskapelig ståsted vanskelig å forstå logikken bak disse føringene.
Det ser derimot ut som Frankrike ikke er villig til å la EU diktere deres energipolitikk, og har lagt frem et nasjonalt lovforslag som ikke er i tråd med EUs fornybardirektiv.
Å ekskludere kjernekraft fra fornybardirektivet bidrar ikke til en mer bærekraftig energiforsyning – tvert imot. Hvor mye smerte må Europa oppleve før man går tilbake til en energipolitikk tuftet på fysikk og ikke følelser?