Lukkk meny
Meny
Født til rollen

Nå er hun Kronprinsesse Ingrid Alexandra

Ingrid Alexandra observerte et statsråd da hun ble myndig. Fredag tok hun for første gang sete som kronprinsesse og tronarving. (Foto: Lise Åserud/NTB/POOL.)
Ingrid Alexandra observerte et statsråd da hun ble myndig. Fredag tok hun for første gang sete som kronprinsesse og tronarving. (Foto: Lise Åserud/NTB/POOL.)
Hun er ikke Norges første kronprinsesse, men Ingrid Alexandra er den første som er født til rollen. Nå har Haralds barnebarn tatt sete i sitt første statsråd som tronarving.

Kronprinsessen skal kjennes under navnet Ingrid Alexandra, skriver Kongehuset. Kledd i svart satt Ingrid Alexandra ved siden av kong Haakon VIII i statsrådssalen på Slottet fredag. Regjeringen møtte den nye kongen i et ekstraordinært statsråd på Slottet. Ingrid Alexandra deltok for første gang som tronarving. Kong Haakon informerte regjeringen om at datteren får tittelen kronprinsesse […]

Kronprinsessen skal kjennes under navnet Ingrid Alexandra, skriver Kongehuset.

Kledd i svart satt Ingrid Alexandra ved siden av kong Haakon VIII i statsrådssalen på Slottet fredag.

Regjeringen møtte den nye kongen i et ekstraordinært statsråd på Slottet. Ingrid Alexandra deltok for første gang som tronarving.

Kong Haakon informerte regjeringen om at datteren får tittelen kronprinsesse og skal kjennes under navnet Ingrid Alexandra.

Annonse

Kong Harald døde på Rikshospitalet klokken 6.35 fredag morgen, 89 år gammel.

I samme øyeblikk ble sønnen konge – og barnebarnet nærmeste arving til den norske tronen. Kongehuset bekreftet dødsfallet fredag morgen.

Les også: «Hvil i fred, Kong Harald. På gjensyn»

Oslo 20220617. Arkivbilde. Kong Harald V er død. Kong Harald skåler med prinsesse Ingrid Alexandras under gallamiddag på slottet i forbindelse prinsessens myndighetsdag. Prinsessen Ingrid Alexandra fylte 18 år 21. januar 2022. Markeringene av myndighetsdagen ble utsatt til juni på grunn av smittesituasjonen og koronarestriksjonene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Hun er ikke Norges første kronprinsesse – men den første som er født til rollen. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)

Kronprinsesse i egen rett

Norge har hatt flere kronprinsesser, men Ingrid Alexandras tittel skiller seg fra forgjengernes.

Hun er ikke kronprinsesse gjennom ekteskap, men fordi hun er nærmeste arving til tronen. Dersom hun en dag overtar etter faren, blir hun den første regjerende dronningen under Grunnloven av 1814.

Det var heller ikke noen automatikk i at den nye tronarvingen skulle bruke begge døpenavnene. Grunnloven slår fast at kongen bestemmer titlene til dem som har arverett til kronen. I det ekstraordinære statsrådet ble regjeringen formelt orientert om både tittel og navn.

Kronprinsesse Ingrid Alexandra er første i arverekken, foran lillebror Sverre Magnus. Det følger av grunnlovsendringen fra 1990, som innebærer at det eldste barnet går foran yngre søsken uavhengig av kjønn. For personer født før 1990 gjelder fortsatt overgangsregler som gir menn forrang – ellers hadde Märtha Louise blitt dronning i dag.

 

Oslo 20260828. Regjeringen samles til ekstraordinært statsråd på Slottet, fredag etter kong Harald Vs død. Den nye kongen tar navnet kong Haakon VIII. Den nye kronprinsessen tar navnet kronprinsesse Ingrid Alexandra. Foto: Heiko Junge / NTB / POOL
Kronprinsesse Ingrid Alexandra hilser på statsrådene. (Foto: Heiko Junge/NTB.)

Har sittet ved bordet før

Fredagens møte var ikke første gang Ingrid Alexandra var til stede i statsrådssalen.

Da hun fylte 18 år 21. januar 2022, fikk hun følge et statsråd som observatør. Siden faren på det tidspunktet var nærmeste tronarving, hadde hun ikke selv rett til å ta sete ved bordet. Kongehuset beskrev rollen hennes som utelukkende observerende.

Nå er situasjonen en annen.

Som myndig tronarving har kronprinsessen etter Grunnloven rett til å delta i statsråd sammen med kongen.

Les også: Tronskiftet: Dette skjer nå

Kong Haakon VIII og kronprinsesse Ingrid Alexandra sammen med regjeringen etter det ekstraordinære statsrådet. Det var deres første statsråd som konge og tronarving. (Foto: Heiko Junge/NTB.)

Opplæringen var allerede i gang

Ingrid Alexandra ble født på Rikshospitalet 21. januar 2004 og vokste opp på Skaugum i Asker. Allerede som femåring utførte hun sitt første ekstraordinære oppdrag da hun møtte Miljøagentenes parade på Slottsplassen.

I 2015 gjennomførte hun sitt første selvstendige oppdrag, da hun døpte redningsskøyta «Elias». Senere har hun blant annet tent ilden under ungdoms-OL på Lillehammer, åpnet sin egen skulpturpark i Slottsparken og døpt forskningsskipet «Kronprins Haakon».

På myndighetsdagen fikk hun eget kontor på Slottet. Siden er oppgavene gradvis blitt flere.

Fra januar 2024 gjennomførte hun 15 måneders førstegangstjeneste i Ingeniørbataljonen i Brigade Nord. Som menig Alexandra var hun skytter på en CV90 stormingeniørpanservogn. Hun dimitterte 4. april 2025. Kongehusets biografi beskriver utdanningen og tjenesten hennes.

I august samme år begynte hun på en treårig bachelorgrad i samfunnsfag ved Universitetet i Sydney, med internasjonale forhold og politisk økonomi som fordypninger. Høsten 2026 er hun utvekslingsstudent ved Universitetet i Oslo, der hun tar emner innen blant annet sammenlignende politikk og konfliktløsning.

Før tronskiftet hadde Hoffet understreket at studiene fortsatt skulle være hennes viktigste oppgave. Samtidig har kronprinsessen allerede fått en fast adjutant og gjennomført flere oppdrag alene, blant annet et tre dager langt besøk i Finnmark og kongehusets 17. mai-markering i Sydney.

Fredag ble den gradvise forberedelsen avløst av en formell rolle.

Ingrid Alexandra er ikke lenger nummer to. Nå er hun Norges kronprinsesse.

Les også: «Lowkey monark, highkey rizz: 11 ganger Kong Harald aura-maxxet»

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM