DeepSeek er et demokratisk prosjekt

En åpen lisens gir et slags eierskap til oss alle. Den er ikke forbeholdt et selskap med uklare intensjoner. Når man sammenligner DeepSeeks KI med konkurrentenes, virker det som om de har skjønt dette, skriver masterstudent i informatikk, Lise Chen.
En åpen lisens gir et slags eierskap til oss alle. Den er ikke forbeholdt et selskap med uklare intensjoner. Når man sammenligner DeepSeeks KI med konkurrentenes, virker det som om de har skjønt dette, skriver masterstudent i informatikk, Lise Chen.
OpenAIs modeller har ikke åpen kildekode, men det har DeepSeek. Det gjør DeepSeek mer demokratisk enn OpenAI, selv om det er kinesisk, skriver Lise Chen.
Om skribenten
Lise Chen er masterstudent i informatikk ved Universitetet i Oslo.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er KI-modeller: Hvilke er mest demokratiske?

I en verden hvor vi blir påminnet om at demokratiet stadig må forsvares, er det skuffende at det ikke er mer støtte oppunder KI-modeller som DeepSeek, som blir offentliggjort for bruk med åpen lisens.

Det vil si at hvem som helst med KI- kompetanse kan videreutvikle dem til egne formål. Det er ikke tilfellet med OpenAI sine modeller. KI er fortsatt i sin barndom, og det er et massivt brukspotensial som ennå ikke er realisert. Når store aktører som forfatter Yuval Noah Harrari advarer oss om KI som et mulig autoritært verktøy, og tegner linjer mot overvåkingsstaten, både på Youtube og som et forord til dystopien «Brave New World» (1932), bør vi ta det seriøst.

Da er modeller som er åpne for utviklere å bruke til sine egne formål, såkalt open source-modeller, demokratiserende. Selv om de er kinesiske.

Les også: Utrolig at det må påpekes, men: Selvsagt finnes transpersoner

Annonse

Det viktigste nevnes knapt

I norsk offentlig KI-debatt har det blitt fokusert på at all data til DeepSeeks modeller sendes rett til Kina. Men noe som ofte kun blir nevnt i forbifarten, er at koden til DeepSeek ligger åpen og at de har en meget liberal lisens.

Som masterstudent mener jeg at offentliggjøring av KI-modeller burde være et av de viktigste kriteriene når vi vurderer en KI-modell. Det er sentralt at vi ser den nye KI-teknologien som det den er, nemlig noe som i likhet med den industrielle revolusjon kan snu jobbmarkedet på hodet. Da er vi nødt til å være mer bevisste rundt hvem som har eierskap til KI-teknologi.

Og der har DeepSeek gjort noe som er mye mer demokratiserende enn noen av dens konkurrenter. Nemlig delt funnene sine, og gjort parametrene til modellen åpne. DeepSeeks parametere ligger ute, og den har en åpen MIT-lisens. Det vil si at dersom man ønsker det og har en datamaskin med nok RAM og minne, kan man laste ned modellen og bruke den til det du vil, også kommersielle formål.

Dette betyr i praksis at alle utviklere kan bruke modellen, og trene den videre til egne formål.

Til sammenligning har man kun API-tilgang med GPT-modellene til OpenAI, og dersom man som utvikler vil at den skal spesialisere seg på et visst felt, er man nødt til å gå igjennom deres egenutviklede plattform, hvor man kun får API-tilgang. I tillegg må man laste opp treningsdataene sine til denne plattformen.

Det vil si at ikke bare blir all data sendt til deres servere, men at all ytterligere bruk av modellen også må dele sine egne data med OpenAI.

Les også: «Memecoin»-eventyrene til Trump og Milei endte i fiasko. Bryr velgerne seg?

Hvem eier teknologien?

Som en som har erfaring med KI igjennom flere emner på masternivå, og skriver en mastergrad innen feltet, kan jeg heller ikke se at de mye omtalte Grok-modellene til Elon Musk har offentliggjort parametrene sine.

I tillegg har DeepSeek i mye større grad vært åpne om arkitekturen sin. Uten å bli for teknisk kan man si at de har avslørt flere av triksene sine. Til sammenligning er OpenAI kjent innen KI-feltet for å ikke avsløre stort mer om sin arkitektur enn at de bruker Python. For de som ikke vet det, er dette et kodespråk. Det kan sammenlignes med å beskrive en tekst med å si at den har blitt skrevet på norsk.

For meg som utvikler betyr alt dette i praksis at jeg kan lage plattformer som bruker DeepSeeks modeller, og dersom jeg lagrer modellen på egne servere, har jeg ikke delt dataen min med DeepSeek. Jeg kan også nyttiggjøre meg av at triksene som funket så bra for DeepSeek, også kan hjelpe mine egne modeller.

Med OpenAIs modeller er jeg tvunget til å sende dataen min til dem, og jeg kan ikke nyttiggjøre meg av noe av triksene deres, siden de ikke avslører noen. De holder forskningen sin for seg selv. Så hva betyr dette for demokratiet?

Vi kan forhåpentligvis samle oss rundt prinsippet om at teknologien bør komme alle til gode. Da er det viktig at teknologi ikke er forbeholdt noen få selskaper, men åpen for alle. Vi risikerer å havne i en dyp maktubalanse som samfunn dersom proprietære selskaper med stor grad av hemmelighold får styre KI-utviklingen.

En åpen lisens gir et slags eierskap til oss alle. Den er demokratiserende. Den er ikke forbeholdt ett enkelt selskap med uklare intensjoner. Når man sammenligner DeepSeeks KI med konkurrentenes, virker det som om de har skjønt dette i mye større grad.

I det gryende KI-landskapet er det mange stier som ennå ligger foran oss. Hva kan teknologien bli brukt til? Men kanskje enda mer sentralt er spørsmålet: Hvem eier teknologien?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker