Visepresident J.D. Vances tale til sikkerhetskonferansen i München og samtalene mellom Russland og USA om Ukraina har skapt harme i Europa. Trump-administrasjonen og Russland bedriver en historieforfalskning der skylden for Russlands angrepskrig feilaktig legges på Ukraina.
Det er dypt tragisk og fullstendig uhørt.
Men de siste ukers utspill fra amerikanske ledere har også startet en debatt om historie, nasjonal identitet og våre felles europeiske og norske verdier.
I Norge trenger vi en diskusjon om hva som er felles for hele det norske samfunnet. Det vil styrke vår felles motstandskraft. Vi bør ikke være redde for å diskutere hvem vi er, hvor vi kommer fra, eller hvilke verdier vi skal stå opp for.
Les også: Ness anklager NRK for personangrep forkledd som bokanmeldelse
Norges viktigste verk
I Høyres endelige forslag til nytt partiprogram ønsker vi å utvikle en norsk kulturkanon for å slå fast hva som er essensielle verk i Norges kunst- og kulturarv.
Kulturkanonen bør inneholde Norges viktigste verk innen arkitektur, billedkunst, design, kunst og håndverk, film, litteratur, musikk og scenekunst. Den skal fungere som en liste over de mest betydningsfulle verkene vi har, valgt ut for å representere vår kulturarv. Den vil bli et nyttig verktøy for dannelse, fellesskap, inkludering og integrering.
I tillegg vil en kulturkanon være en måte å synliggjøre kulturhistorien vår for fremtidige generasjoner.
Les også: Bodø er ikke lenger Europas kulturhovedstad: – Vel anvendte penger
Hvorfor frykter Arbeiderpartiet debatt?
I Norge har Støre-regjeringen sagt at den vil «styrke læringen om vår felles historie, kulturarv og tradisjoner for å gi felles referanser». Men da fremstår det jo desto merkeligere at Arbeiderpartiets kulturminister før jul gjorde det klart at hun ikke ser poenget med en norsk kulturkanon.
«Jeg tror en kulturkanon-debatt raskt blir en debatt der man skal velge ut sine favoritter, og bruke massevis av tid og ressurser på å forsøke å veie ting opp mot hverandre», sa statsråden til Subjekt.
Hvorfor Arbeiderpartiet frykter en debatt om de mest betydningsfulle delene av norsk kulturarv, er overraskende og noe spesielt – særlig når de selv ønsker å styrke læringen om vår kulturarv.
For er det én ting som vil bidra til økt kjennskap og nærhet til norsk kulturarv i befolkningen, så er det jo nettopp en god og opplyst debatt om det.
