Redaktørforeningen vil grunnlovsfeste redaksjonell uavhengighet

Styreleder Tora Bakke Håndlykken i Norsk Redaktørforening mener en grunnlovsfesting vil sørge for en sterkere beskyttelse av medienes redaksjonelle uavhengighet. (Foto: Gorm Kallestad/NTB.)
Styreleder Tora Bakke Håndlykken i Norsk Redaktørforening mener en grunnlovsfesting vil sørge for en sterkere beskyttelse av medienes redaksjonelle uavhengighet. (Foto: Gorm Kallestad/NTB.)
Norsk redaktørforening vil ha en enda sterkere beskyttelse av medienes redaksjonelle uavhengighet. Nå ber de om en grunnlovsfesting.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Redaktørforeningen vil grunnlovsfeste redaksjonell uavhengighet.

– Ved å grunnlovfeste redaksjonell uavhengighet, beskytter vi en av samfunnets grunnpilarer mot politiske skifter og kortsiktige interesser, sier styreleder Tora Bakke Håndlykken i Norsk Redaktørforening.

Tirsdag vedtok styret i redaktørforeningen å arbeide for at den redaksjonelle uavhengigheten grunnlovfestes. Redaksjonell uavhengighet er prinsippet om at mediene skal kunne publisere det de vil uten innblanding fra eiere, myndigheter eller andre.

– I en verden der institusjoner som domstoler, akademia og medier har blitt satt under et voldsomt press, er det viktig å sikre og styrke grunnverdiene i det norske samfunnet. Å ta vare på prinsippet om redaksjonell uavhengighet er en naturlig det av dette arbeidet, Håndlykken, som også er nyhetsredaktør i VG.

Redaktørforeningen mener at den redaksjonelle uavhengigheten trenger et enda sterkere vern i lovverket. (Foto: Cornelius Poppe/NTB.)
Redaktørforeningen mener at den redaksjonelle uavhengigheten trenger et enda sterkere vern i lovverket. (Foto: Cornelius Poppe/NTB.)

Redaksjonell uavhengighet har allerede vært lovfestet siden 2009. En vanlig lov kan imidlertid endres med et vanlig flertall i Stortinget, mens en grunnlovsendring krever to tredjedelers flertall.

Annonse

Det er Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som har foreslått at redaksjonell uavhengighet bør grunnlovsfestes. De har foretatt en uavhengig juridisk vurdering av spørsmålet og har ikke funnet noe rettslig hinder for å grunnlovfeste en slik regel.

Nå håper redaktørforeningen og NIM på politisk støtte.

– Vi må verne om våre viktige institusjoner. Mediene er en slik institusjon, sier fagdirektør Vidar Strømme i NIM.

Les også: Én av fem unge har lav tillit til norske medier

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar