I Norge har Facebook og Twitter i lang tid vært de to aktuelle sosiale mediene for oss som liker å uttrykke oss skriftlig og konsumere tekst.
Men nå er vi inne i en brytningstid.
Elon Musk kjøpte for tre år siden Twitter og døpte det X. Det førte til en eskalerende flukt av nordmenn som befinner seg politisk til venstre for Norgesdemokratene. Det blir mer og mer forståelig. X fremstår stadig oftere som et ekkokammer i diskusjoner om norsk politikk.
Mange av disse flyktningene har forsøkt som best de kan å promotere Bluesky som det selvsagte alternativet. Og de har fått pressedekning av den annen verden, siden mange av dem er mediefolk. Men er virkelig gresset grønnere og himmelen blåere på den andre siden? Ikke så fryktelig mange mener det foreløpig.
Samtidig har Facebook vært offer for dommedagsprofetier i over ti år. «De unge gidder ikke Facebook», skrev magasinet Lyd og bilde i 2013. Samme år skrev Dagbladet at «Facebook mister de unge», mens Forskning.no i 2018 spurte «Hvorfor er det bare gamlinger på Facebook?». Mon det.
Jeg tror vi kan se en aldri så liten renessanse for giganten Facebook. Det er det flere grunner til.
Les også: Dette stemmer norske journalister
Kongen er fortsatt konge
For en drøy måned siden publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) notatet «Dette er de mest populære sosiale mediene».
«8 av 10 nordmenn bruker sosiale medier daglig. I gjennomsnitt bruker vi nær 2 timer på sosiale medier hver dag, og Facebook topper fortsatt listen over de mest populære plattformene», innleder de.
Facebook er altså fortsatt kongen. Naturlig nok klynger den eldre garde sammen på Facebook. Da de (vi? huff …) begynte å bruke sosiale medier, var jo Facebook det eneste alternativet. I disse dager flokker ungdommen til vederstyggeligheter som TikTok.
Det er riktignok Snapchat som er mest populær blant de unge. Det er her Erling Braut Haaland forteller sine følgere at komle er den beste maten i verden, og Sophie Stray deler hver bidige detalj fra sitt personlige liv.
Ikke rart alle unge dropper Facebook for Snapchat og Tiktok med sin verdensberømte avhengighetsalgoritme. Eller … gjør de egentlig det? Selv om Facebook er mest populært i aldersgruppen 45–54 år, med 80 prosent daglig bruk, er ikke forskjellene så store i yngre aldersgrupper. Blant 20–24 åringer er faktisk andelen på hele 71 prosent; den er 44 prosent hos 16–19-åringer; og 23 prosent blant de yngste i undersøkelsen, 13–15 år, der mange antagelig ikke har begynt å orientere seg særlig i samfunnet ennå.
Til sammenligning ligger X på 16 prosent i gruppen 16–19 år, hvor appen er mest populær. Bluesky er ikke stor nok til å komme med i SSBs undersøkelse engang.
Vi har altså ikke sett en masseflukt fra Facebook, slik mange har varslet i årevis. Dette kommer antagelig av at Facebook har mange funksjoner ingen andre sosiale medier besitter:
Facebook har grupper, arrangementer, oversiktlige nettverk, personlig iscenesettelse, et cetera. I tillegg gir også Facebook mulighet til mye av det samme som andre plattformer profilerer seg på. Du trenger ikke være på Tiktok eller Instagram for å legge ut eller konsumere videoer eller bilder; du trenger ikke være på Linkedin for networking; du trenger ikke være på X eller Bluesky for samfunnsdebatt. Facebook tilbyr faktisk alt dette i en og samme app.
På mange måter ville det beste vært om vi kollektivt ble enige om å slette alle andre sosiale medier og bare bruke Facebook alle sammen.
Les også: Subjekt mener: Derfor blir vi på X
Gigant med kontroversiell opprinnelse
Nå har jeg rost Facebook masse. Og jeg liker jo å være på Facebook og andre sosiale medier. Men det er ikke til å stikke under stol at disse plattformene også medfører store problemer, ikke minst for personvernet vårt.
Et oversett aspekt ved dette er hvorvidt nettopp det har vært intensjonen fra starten. En på samme tid urovekkende og interessant konspirasjonsteori fra journalist Whitney Webb er nemlig at Facebook kan ha blitt utviklet i samarbeid med, eller på vegne av, USAs militærvesen og etterretningstjenester. Det er en del holdepunkter for denne spekulasjonen:
Blant annet ligner funksjonaliteten til Facebook mistenkelig mye på planene for to etterretningsprogrammer utviklet av militæret i etterkant av 11. september-terroren: Total Information Awareness (TIA) og LifeLog. Disse skapte nasjonal skandale etter lekkasjer til offentligheten, og ble følgelig nedlagt. Like etterpå, i tilfelle av LifeLog faktisk samme dag som nedleggelsen ble trådte i kraft, ble Facebook lansert. Selskapets første president, Sean Parker, ble som 16-åring rekruttert av CIA, mens Facebooks første eksterne investor, den nå infamøse Peter Thiel, er mannen bak CIAs private arm, overvåkingsselskapet Palantir.
Tilfeldig? Kanskje, men verdt å tenke over for brukere av Facebook er det uansett. Spesielt interesserte bør lese Webbs grundige artikkel.
De kontroversielle røttene og spådommene om plattformens sakte død til tross: Meta, som selskapet skiftet navn til i 2021, går så det griner. De omsatte for 440 milliarder kroner i første kvartal i år, med et overskudd på 173 milliarder kroner.
For oss i media er ikke dette like hyggelige tall. Store deler av summene er penger Facebook tjener på annonser, der de har spist av medienes markedsandeler. I tillegg har Facebook nedprioritert spredning av nyheter.
Akkurat nå er det stor spenning knyttet til en pågående sak mellom Facebook og det amerikanske konkurransetilsynet, som kan tvinge Meta til å selge Instagram og WhatsApp. Det kan bli katastrofalt, og nettopp derfor er det kanskje mer sannsynlig at Meta finner en måte å lande på beina.
Les også: Er det X eller Y som gjør seg irrelevante nå?
Gode forutsetninger for Facebooks fremtid
«Ryktene om min død er sterkt overdrevet», er et ikonisk sitat fra Mark Twain i et telegram i 1897, som respons på rykter om forfatterens bortgang. Kanskje kan hans navnebror Mark Zuckerberg i dag si det samme på vegne av sitt hjertebarn Facebook.
I dag er det mange flere unge som bruker Tiktok og Snapchat enn Facebook. Men disse vil bli voksne en dag, og da vil interessen for Tiktok-dansing og Snapchat-filtre avta mens engasjementet for politikk og lokalmiljø vil øke. Da er Facebook en mye bedre plattform enn alle andre.
Facebook trenger ikke å konkurrere om å være den største plattformen blant unge. Med sine kvaliteter er den godt posisjonert til å være størst blant voksne i lang tid fremover. Og med nye funksjoner som digitale skaper-profiler og enklere måter å følge folk, er Facebook per nå den beste plattformen for samfunnsdebatt. I hvert fall i Norge.
Fordelen er at det er folk fra både høyre- og venstresiden der, de fleste med posisjoner i media og samfunnsliv er der og snakker med hverandre der. Ikke på X eller Bluesky. I USA og andre land er det annerledes. Der er både X og Bluesky mer relevante.
X er på engelsk mye mer mangfoldig (og fortsatt min favoritt for å orientere meg) og Bluesky har en større brukermasse, om nesten utelukkende av folk på venstresiden. Begge disse appene leverer også mye interessant på norsk. Men det er for små miljøer der. Som en felles offentlig plattform for samfunnsdebatt er de begge totalt underlegne Facebook.
