I et debattinnlegg i Subjekt 30. mai gir Kenth-Arne Hansson inntrykk av at å stå opp for mangfold i dag egentlig er en skjult måte å drive sosial kontroll på.
Hansson skriver at begrepet «mangfold» i dag blir misbrukt. Om jeg leser ham riktig, virker det som at mangfold truer den individuelle friheten og demokratiet. Jeg mener Hansson bommer grovt, og kan ikke – i demokratiets ånd – la det stå uimotsagt.
Hansson skriver at mangfold er blitt redusert til en overfladisk opptelling av ytre, synlige forskjeller, som hudfarge, kjønn, identitet og så videre. Dette mener jeg er skivebom.
Hansson, som er biolog, vet godt at vi har ulike typer mangfold. Vi kan ha biologisk mangfold, og vi kan ha både menneskelig mangfold og meningsmangfold. Det er ikke slik at fordi det politisk er mye fokus på det menneskelige mangfoldet i samfunnet, så forsvinner eller innskrenkes meningsmangfoldet.
Useriøs argumentasjon
Jeg har forståelse for at motstandere av for eksempel pride føler seg utsatt om de blir kalt for «fiendtlige» eller «intolerante». Jeg tror dog at det ikke bare er den veien blir kastet ufine ord.
Det er en økning av dette i alle politiske debatter. Ordskiftet blir hardere, og at samfunnet blir mer polarisert er ikke noe nytt. Dette er selvsagt ikke positivt, hverken for oss som i dag står opp for mangfold eller for de som ønsker å kritisere mangfold.
Likevel må man forvente kritikk når man selv går ut og kritiserer mangfold. Særlig når Hansson påstår at om mangfold er et mål i seg selv, så blir det et verktøy for sosial kontroll. Det er ingen som ønsker å drive sosial kontroll gjennom stå opp for et mangfoldig samfunn.
Dette er en useriøs argumentasjon på linje med å kalle noen «fiendtlig» eller «intolerant», om ikke verre. Jeg tåler at slike påstander kommer, men jeg velger å snakke det imot. Det handler ikke om at jeg vil drive sosial kontroll over Hansson, men fordi jeg står opp for den individuelle friheten.
Les også: Pride er en frihetskamp styrt ovenfra
Et interessant paradoks
Konsekvensen av å si nei til for eksempel et tredje juridisk kjønn eller å begrense folks muligheter til å velge egen identitet, vil svekke den individuelle friheten.
Det virker som at de som mener det kun finnes to biologiske kjønn, og benekter eksistensen av sosiale kjønn, er svært opptatt av individets frihet til å si en mening, men i andre rekke er svært kritisk til å la individet selv ta valg om egen identitet.
Det er et spennende paradoks at man på ene siden krever en demokratisk rettighet til å ytre egne meninger, samtidig som man bruker den rettigheten til å prøve å innskrenke andres rettighet til å være seg selv.
Hvis vi skal ha en seriøs og god debatt om mangfold, må vi ha fokus på hvordan vi takler utfordringene som kommer med et mangfoldig samfunn. For jeg er enig i at det kommer noen utfordringer og dilemmaer med det.
Dessverre finner vi ikke de gode løsningene på dette sammen, om man allerede har bestemt seg for at det kun finnes to kjønn eller legger til grunn at innvandring er negativt. Jeg sier ikke at det er dette Hansson selv mener, men bruker det som et eksempel på at å avvise mangfoldet i stedet for å diskutere tilpasninger gjør det krevende å ha en god debatt. Jeg legger til grunn at alle ønsker et samfunn hvor individets frihet står sterkt, om så det gjelder identitet eller levemåte.
Les også: Skal forske på sammenhengen mellom melk og rasisme
Hvilken side står du på?
Til slutt vil jeg si, og det kan provosere noen, at jeg alltid vil stå på side med de som må skjule seg selv i redsel for mobbing og krenkelser. Det er disse menneskene som trenger støtte, og som i dag blir ofre for et samfunn hvor noen vil benekte deres eksistens eller kritisere deres rett til å være.
De som opplever kritikk for å kritisere mangfold, kan ikke påberope seg å være offer av å møte stor motstand mot sine meninger. Dette går begge veier, men det er forskjell på å møte kritikk for å ha meninger om kjønn til å møte kritikk for personlig å bryte kjønnsnormene. For den ene er det en mening, for den andre er det selve grunnpilaren i livet.
