Alle barn og unge skal kunne delta i minst én fritidsaktivitet i uken. Det har staten, Kommunesektorens organisasjon (KS) og frivilligheten forpliktet seg til gjennom Fritidserklæringen.
Likevel vet vi at mange tilbud sliter med å engasjere ungdom over 13 år. Ikke nødvendigvis fordi innholdet er dårlig, men fordi rammene er smale, kravene er høye og terskelen for å begynne ofte er for bratt. Dette gjelder særlig ungdom med lavere sosioøkonomisk bakgrunn, minoritetsbakgrunn eller unge med funksjonsvariasjon, grupper som allerede opplever å stå i ytterkantene av fellesskapet.
Vi må tørre å spørre oss: Er det ungdom som faller utenfor eller er det tilbudene som ikke er tilpasset virkeligheten de lever i?
Les også: Pressen må ikke glemme at den jobber for folket – ikke for staten
Inkluderingsparadokset
Idretten står sterkt. Kulturskolene tilbyr fantastiske muligheter. Men begge er strukturer hvor prestasjon og ferdigheter ofte trumfer tilhørighet. Mange unge kjenner at «her hører ikke jeg hjemme».
Når fotballen blir for seriøs, dansen for teknisk, kulturskolen for dyr og vennegjengen har forsvunnet: Hvor går man da?
Fritidsklubbene er et av få tilbud som i utgangspunktet ikke stiller krav til ferdigheter, prestasjon eller økonomi. De gir ungdom mulighet til å være, ikke bare prestere. Men disse åpne møteplassene drives ofte på stramme budsjetter og står i fare for nedskjæringer hver gang økonomien strammes inn.
Her er det et paradoks: Det mest inkluderende vi har, er ofte det mest sårbare.
Hva er det ved tilbudene som ikke treffer? Hva er det ved strukturen som ekskluderer? Hva sier det om oss som samfunn når unge ikke finner sin plass i fellesskapet?
Les også: Alexander (17) regidebuterer på Cinemateket
Invester i åpne møteplasser
I stedet for å bruke ressurser på stadig nye midlertidige prosjekter må vi styrke de varige strukturene som allerede fungerer.
Det betyr å investere i åpne møteplasser og relasjonsbyggende arbeid, ikke bare konkurransebaserte aktiviteter.
Det betyr å inkludere ungdom i utformingen av tilbudene, ikke bare i evalueringen. Det betyr å prioritere tid, tillit og tålmodighet, ikke bare resultater på kort sikt. Vi trenger ikke flere kartlegginger. Vi trenger flere beslutninger.
Kom og lytt. Kom og samarbeid
Tirsdag 24. juni inviterer vi i Kulturtankens ungdomsråd til arrangementet «Hvorfor deltar ikke ungdom?», i Drammen kulturhus. Vi presenterer erfaringer og innsikter fra hele landet, og legger til rette for at ungdom og beslutningstagere sammen kan diskutere løsninger.
Dette handler ikke bare om fritid. Det handler om folkehelse, samfunnsdeltagelse og demokrati. Når ungdom faller utenfor fellesskapet, er det ikke de som svikter – det er systemet som må endres.
Arrangementet er forankret i arbeidet med Fritidserklæringen, og bygger på prinsippet om at ungdom ikke bare skal konsulteres, de skal være med og bestemme. Ikke som en gjester i et voksent rom, men som reelle aktører.
Vi trenger mer enn tiltak for ungdom. Vi trenger tiltak med ungdom. Og vi trenger voksne som tørr å lytte og handle.
