Barn av samtiden

Problemet er ikke bare Vita og Wandas påvirkningskraft, men hvordan de selv har blitt påvirket

Nesten ingen hadde hørt om Grotto før Vita og Wanda tok turen. Men det spørs om eierne av stedet synes det har bidratt spesielt positivt. (Foto: Presse.)
Nesten ingen hadde hørt om Grotto før Vita og Wanda tok turen. Men det spørs om eierne av stedet synes det har bidratt spesielt positivt. (Foto: Presse.)
Influensertvillingenes ansvarsfraskrivelse av et comeback føyer seg dessverre inn i en lang tradisjon for å legge skylden for absolutt alt på rasisme, skriver Knut Yrvin.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Vita og Wanda er tilbake etter lang tids sykmelding. I en ny podkast sier influensertvillingene at de aldri ville opplevd den samme stormen dersom de ikke var kvinner med minoritetsbakgrunn.

Alle husker saken. I januar ble det slått opp i de fleste norske aviser at de to hadde brukt en storskala fotoblits på restaurant.

Servitørene på Grotto likte dårlig at jentenes influenservirksomhet måtte gå utover andre gjester på spisestedet, forståelig nok, og ba dem slutte med det.

Hva som faktisk skjedde, vet kun de som var der. Men det er uenighet om hvorvidt servitøren faktisk «skrek» etter dem, og hvorvidt servitøren hadde sagt ifra på en ufyselig måte, slik kjendistvillingene påstår.

Uansett er det i ettertid levnet liten tvil om at Vita og Wanda også opptrådte stygt, de slang med leppa om servitøren for sine mange tusen følgere på sosiale medier. De trodde vel kanskje ikke at det skulle slå tilbake på dem.

Annonse

Men så gjorde det det. Og i kommentarfeltene var det tydelig at det var på servitørens lag det norske folk stod.

Derfor var det på sin plass at Vita og Wanda til slutt beklaget.

Men det varte ikke lenge.

Les også: Har gått i tenkeboksen siden mediestormen. Skylder på rasisme

En gammel, grottelignende garasje på St. Hanshaugen i Oslo har blitt forvandlet til «fine dining»-konseptet Grotto. Men Vita og Wanda var ikke særlig imponerte. (Foto: Presse.)

Skylder på andre

Nå er de ute i media etter sykmelding over lang tid. I en podkast snakker de ut om vinterens store mediestorm, og de bruker et av de eldste triksene i boken: å skylde på andre.

De er vist ofre både for kjønnsdiskriminering og rasisme.

«Vi er kvinner, vi er minoriteter og vi er influensere. Det er tre enkle målskiver å slakte. Hadde dette vært en mann, så hadde dette aldri skjedd», sier en av tvillingene i podkast.

Nok en gang trekkes etnisitet og kjønn inn i debatten. Vi kjenner det igjen fra den polariserende kulturkrigen i USA – noe som bidrar til å avgjøre hvem som vinner presidentvalg.

Vi får høre en salig blanding av offerroller og anklager mot samfunnet rundt. Istedenfor å gå inn i seg selv.

Så hvorfor stanset ikke saken med at de fikk nei til å ta blitsbilder?

Vi får istedenfor en parade i mangel på hensyn.

Det er ikke lenger en refleksjon rundt hvordan andre gjester på Grotto, og de ansatte, opplever å spise i influensernes blitsregn.

Har Vita og Wanda brukt såpass lang tid på å friskmelde seg, helt uten å ha tenkt på hvordan de andre gjestene og ansatte må ha følt det?

En del setter privatlivet høyt. De vil kose seg med et ekstra godt måltid, uten ytterligere oppmerksomhet om det.

Les mer: Er det greit å bruke blits på restaurant? Ja, faktisk, mener etiketteekspert

Vita og Wanda
Tvillingsøstrene Vita og Wanda Mashidi er kjente realityprofiler. De skapte storm da de dro frem kameralykten på restaurant i Oslo tidligere i år.

Bevisst eller ubevisst?

Å skylde på alle andre enn seg selv, er dessverre en lei tendens i samfunnet.

Det hele minner om tredjeverdenisme – en ideologi der Vesten fremstilles som strukturelt rasistisk, og enhver innvending tolkes som uttrykk for hvit overlegenhet.

Søstrene trekker, bevisst eller ubevisst, på tankegods som stammer fra Frantz Fanons bok, «Jordens fordømte» (1961). Noe som er kjent som marxistisk rasetenkning.

Der fremstilles all industriell og teknologisk utvikling i Vesten som et uttrykk for undertrykking, mens migrasjon fra tidligere kolonier sees på som moralsk rettferdiggjort – uansett kontekst

Å ha fordeler av modernitet blir i seg selv et tegn på rasisme. Som om Norge har hatt kolonier og tillater slaveri?

Rasisme og kjønnsdiskriminering er ugreit. Men det Vita og Wanda opplevde, var forholdsmessige reaksjoner på det de selv satte i gang.

Det var de som oppførte seg ufint foran andre.

Det var de som hengte ut servitøren for en stor offentlighet.

De har selv oppsøkt offentligheten.

De har store følgerskarer.

Derfor er det som fortjent når de også møter kritikk i offentligheten. Da må de tåle det.

Les også: Woke-bevegelsen er et økende samfunnsproblem

Vita og Wanda føyer seg i rekken av mange influensere som påvirker samfunnet til å tro at absolutt alt er rasisme, mener Knut Yrvin. (Foto: Ehimetalor Akhere Unuabona.)

Påvirker andre til dårlig folkeskikk

Men det verste av alt, er ikke at de to ikke har selvinnsikt eller vilje til å ta ting innover seg.

Problemet er at måten de tenker på, utbrer seg, fordi de later til å fremme «toleranse» og kamp mot undertrykkelse.

Denne tankegangen kan vi ikke gi fotfeste i større grad. Vi må heller bekjempe den.

De forsterker bare avstand, mistenksomhet og polarisering som får enorm spredning. De er jo liksom påvirkere.

Snakk om spre egen mangel på folkeskikk.

Les også: Krigen mot woke har gått for langt

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen