Jeg synes vi skal være på vakt mot den utviklingen vi ser i verden nå.
Eller kanskje mest av alt: ta mer plass i debattene.
Når vi ikke gjør det, tar politikerne seg til rette.
Les også: Forbyr «kommunistisk propaganda»
Fryktelig dårlige til det
Vi kan ikke la det være opp til politikerne å forvalte ytrings- og informasjonsfriheten vår.
De er fryktelig dårlige til det.
De gjentar bare det samme mønsteret, fordi det ligger i deres naturlov å … politisere alt, hele tiden.
En kanskje uforutsett fare ved den allestedsværende ytringsfrihetsdebatten som har pågått de siste 8-10 årene (som har gitt veldig mange økt kunnskap om ytringsfrihet!), er at politikerne også tror dette er oppe for politisering.
Det er dette vi nå må være på vakt mot.
Les også: Humørløst og illevarslende fra Høyre
Forbyr det upopulære
Først tar de eierskap til ord som desinformasjon. Falske nyheter.
Propaganda. Konspirasjonsteorier. Hatefulle ytringer.
Men også radikal kjønnsteori. LGBT-litteratur.
Så mobiliserer de mot det, og kriminaliserer det.
Fordi det er politisk marked for det.
Plutselig hadde vi ikke lært så mye om ytringsfrihet, likevel.
Les også: Forbyr undervisning om legning og kjønnsidenditet
La oss debattere i fred
Selv om vi diskuterer desinformasjon, propaganda, konspirasjonsteorier, hatefulle ytringer, radikal kjønnsteori og LGBT-litteratur i den offentlige debatten, betyr det faktisk ikke at vi trenger politiske løsningsforslag mot det.
Det er her vi må melde oss på.
Subjekt har vært kritisk til samtlige fenomener. Men vi vil aldri ta til orde for politisering eller forbud av noen som helst teori, lære, vitenskap eller litteratur.
Her håper jeg flere vil vise at de forstår distinksjonen.
For etter heftige debatter i offentligheten, gjør politikerne seg ofte en vurdering av om de tar saken videre, for videre å «eie dem». De verktøyene de har, er å forme politikk rundt det.
Politikerne tror det er deres tur å gjøre upopulære meninger ulovlige, og insentivene ligger der til å bli populære politikere av det.
Da trenger vi flere prinsipielle forsvarere av den brede ytringsfriheten, der vi ikke nødvendigvis mener at meninger vi ikke liker, bør forbys.
Les også: La oss ikke gjøre som Sverige i kampen mot falske nyheter
Medier og myndigheter er ikke det samme
Gjennom å «definere» og skjære ut deler av ytrings- og informasjonsfriheten vår, som isolert farlige, politiserer de ytringsfriheten vår – og gjør fri meningsdannelse umulig.
Men først: farlig, ulovlig, straffbart.
Det er mediene – i sunn konkurranse mot hverandre – som bør gjøre dette.
En hygienefaktor er da at dårlige ytringer og feilaktige meninger må være lovlige.
Selv om medier og myndigheter er det samme for mange (jeg kan forstå hvorfor), er det vesensforskjell i å la de frie mediene forvalte ytrings- og informasjonsfriheten vår.
Staten skal bare legge til rette for det, gjennom åpenhet og lovlighet.
Desinformasjon, propaganda, konspirasjonsteorier, falske nyheter og hatefulle ytringer. Alt sammen kan være skadelig.
Men det kan aldri bli så skadelig som den politiseringen av ytringsfriheten som nå pågår.
Våre beste verktøy mot nettopp slike størrelser, er mer, og ikke mindre, ytringsfrihet.
Subjekt mener: Skulle ikke USA være verdens beste på ytringsfrihet?
Politikerne er desinformerte
Det er naivt å tro at politiske regjeringer er egnet til å vurdere desinformasjon, konspirasjon, propaganda og lignende på noen tilfredsstillende måte.
Risikoen for politisering av slike begreper er påfallende.
Det er naivt å tro at politiske interesser ikke vil påvirke beslutningene.
De er rett og slett desinformerte. Oftere enn vanlige folk er de i alle fall mer ideologisk påvirkede og maktsyke. De egner seg rett og slett dårlig som forvaltere av ytringsfriheten.
Les også: Alt som er galt med regjeringens nye strategi mot desinformasjon
