De siste ukene har debatten rast om regjeringens nye strategi mot «desinformasjon».
«Desinformasjon» er bevisst villedende informasjon spredt for å påvirke opinionen.
Strategien taler blant annet for å innføre den omstridte EU-forordningen Digital Services Act (DSA), som etter planen innføres i 2026.
Dét får direktøren i Statens medietilsyn til å juble på det jobbrelaterte, sosiale mediet Linkedin:
– Lovforslaget legger opp til at Medietilsynet får nye og viktige tilsynsoppgaver på felt vi er svært opptatt av, og som er en sentral del av vårt samfunnsoppdrag, skriver hun, og fortsetter:
– Vi har gjort et godt forarbeid allerede. Nå skal vi bruke tiden godt det kommende året til å forberede oss på nye, viktige og spennende tilsynsoppgaver, til beste for den norske befolkningens digitale trygghet!
Nå tar generalsekretæren i Norsk redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, bladet fra munnen.
Hun representerer nærmere 800 norske redaktører:
– Medietilsynet gis en for omfattende rolle i strategien, sier Nybø til Subjekt.
Hun mener det er viktig å huske på hva Medietilsynet er:
– Det er et statlig tilsyns- og forvaltningsorgan.
Generalsekretæren mener det er en stor forskjell på statlige myndighetsorganer og sivile initiativer når det kommer til arbeidet med å øke den kritiske medieforståelsen i befolkningen.
– Dette er et viktig argument for at et Senter for kildebevissthet organiseres som en selvstendig stiftelse, og at myndighetene ikke griper for tungt inn i slike oppgaver.
Men i regjeringens nye handlingsplan er det Medietilsynet som først og fremst får nye oppgaver.
Les også: Flere frykter sensur av lovlige ytringer. «Vi får se», svarer Medietilsynet
Frykter nedkjølende effekt
FRP-politiker Simen Velle og Rødt-politiker Mímir Kristjansson har på hvert sitt vis vært kritiske til regjeringens nye desinformasjonsstrategi.
Hvis Simen Velle får bestemme, noe dagens valgmålinger kan sannsynliggjøre, blir det ikke noen innføring av DSA:
– DSA skaper åpenbart et trangere ytringsrom. Og den danner grobunn for at myndighetene kan bestemme hva du kan høre eller ikke, noe FRP mener er grunnleggende feil, sier Velle til Subjekt.
DSA-reguleringen åpner for at myndighetene kan bøtelegge teknologiplattformer på inntil seks prosent av årlig omsetning for å tillate ulovlig innhold etter norsk lov.
Det har fått Mímir Kristjánsson til å mane til kamp mot regjeringen:
– De oppdrar Facebook til å bli en sensurmaskin, advarer Rødt-politiker Mímir Kristjánsson til Subjekt.
Ytringsfrihetsekspert og jurist Anine Kierulf frykter også at EU-forordningen kan føre til overdreven sensur.
Det er ikke Mari Velsand i Medietilsynet spesielt bekymret for:
– Jeg tenker vi nå først får se hvordan DSA kommer til å virke i praksis, sier hun, og fortsetter:
– Dersom reguleringen mot formodning skulle gi uønskede effekter, er dette selvfølgelig noe som må adresseres.
Les også: FRP kaller regjeringens strategi mot desinformasjon «dystopisk»
Påpeker en viktig prinsipiell distinksjon
Velsands respons betrygger ikke generalsekretæren i Norsk redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø.
Nybø gir Anine Kierulf «helt rett» i at en altfor streng håndtering av reguleringen kan virke nedkjølende på ytringsfriheten.
– Det er viktig at reguleringen av tek-plattformene ivaretar hensynet til ytrings-, presse- og informasjonsfriheten, sier hun.
Nybø presiserer at Redaktørforeningen i flere år har vært tydelige på at det må stilles strengere krav til de globale teknologiselskapene.
– Særlig når det gjelder åpenhet om hvordan algoritmene deres fungerer, sier hun, og fortsetter:
– Vi opplever eksempelvis at selskapene griper inn i den redaksjonelle friheten til de redaktørstyrte mediene, samtidig som de nekter å ta ned innhold som åpenbart er falsk.
– Eksempelvis?
– Som svindelannonser som gir seg ut for å være redaktørstyrte medier.
Generalsekretæren i Norsk redaktørforening roser også strategien for å være tydelig på betydningen av de redaktørstyrte mediene.
Men det forblir med ordene. Hun savner mer konkrete virkemidler i strategien.
Nybø peker for eksempel på gode tiltak i sivilsamfunnet, og som ikke er statlige.
– Slik som et senter for kildebevissthet, som Faktisk.no har tatt initiativ til.
Faktisk.no sin skoleavdeling, Tenk, driver med kunnskapsformidling om desinformasjon.
Nybø presiserer at det er «noe helt annet» enn når Medietilsynet, et statlig tilsyn, forsøker å gjøre det samme.
– Det er stor forskjell på et senter, som er en selvstendig stiftelse, og på et myndighetsorgan som Medietilsynet, sier Nybø, og fortsetter:
– Den beste medisinen mot desinformasjon er et mangfold av redaktørstyrte medier, og kunnskap i befolkningen, slik at hver enkelt av oss er i stand til å skille mellom informasjon vi kan stole på og feil- og desinformasjon.
Les også: Forbyr «kommunistisk propaganda». Rød ungdom bekymret
Byråkratiet øker, men uvisst hvor mye
Selv om iveren etter å bekjempe desinformasjon og påvirkning er stor, er det viktig å være på vakt, slik at man ikke utvikler systemer som begrenser den offentlige samtalen, mener Reidun Kjelling Nybø.
– Dersom vi utvikler systemer der myndighetene skal styre og regulere kampen mot des- og feilinformasjon i for stor grad, står vi i fare for at det kan virke nedkjølende på ytringsfriheten, sier hun, og fortsetter:
– Selv om det skjer i beste mening.
Derfor har Norsk redaktørforening advart mot systemer som «Myndigheten för psykologiskt försvar», som i Sverige er en egen statlig etat for å motvirke desinformasjon.
Myndigheten har blitt kritisert, blant annet av NRKs nyhetsredaktør, Helje Solberg, for å starte kampanjen «Skratt som kan skada», der staten gikk ut mot en satirekomiker for å dele uriktig informasjon. Solberg er for ordens skyld styreleder i Faktisk.no, og har kanskje egeninteresse, slik som Redaktørforeningen, i at staten ikke får utvidet ansvar.
I Norge har kulturminister Lubna Jaffery forsikret om at vi ikke får noen egen myndighet for «psykologisk forsvar».
Men Medietilsynet får utvidede mandater.
Medietilsynet er statens tilsyns- og forvaltningsorgan som iverksetter lover og vedtak fra Stortinget, regjeringen og Kultur- og likestillingsdepartementet.
Etter Medietilsynets vurdering er DSA, samlet sett, en nødvendig regulering av de globale teknologigigantene, med ulike regler og krav som i sum skal bidra til at internett blir tryggere for brukerne.
Det er foreløpig ikke avklart hva Medietilsynet får av ekstra midler til oppgavene som følger av strategien mot desinformasjon eller DSA.
– Men begge deler representerer betydelig økning i våre oppgaver, noe som gjør at vi vil trenge mer ressurser for å kunne følge opp de nye ansvarsområdene på en god måte, sier Velsand til Subjekt.
Nybø varsler at Redaktørforeningen skal svare på høringen om reguleringen.
– I svaret vil vi gå inn i disse problemstillingene.
Svarfristen er 1. oktober.
Presseetisk fotnote: Medietilsynet er forvalter av produksjonsstøtten for nyhets- og aktualitetsmedier, også kjent som «pressestøtten». Subjekt er en av mottagerne.
