Generasjonspartiet vil revolusjonere og digitalisere politikken. Det virker lite realistisk

Gyda Oddakalv har lovet sikkerhet, åpenhet og en løsning uavhengig fra partiet. Så langt har vi ikke sett noen av disse tingene, skriver Hermann Mjelde Hamnnes. (Foto: Peter-André Hegg.)
Gyda Oddakalv har lovet sikkerhet, åpenhet og en løsning uavhengig fra partiet. Så langt har vi ikke sett noen av disse tingene, skriver Hermann Mjelde Hamnnes. (Foto: Peter-André Hegg.)
Selv før demokrati-appen er lansert, lider konseptet av en rekke svakheter som ikke kan forbigås i stillhet, skriver IT-student Hermann Mjelde Hamnnes.
Om skribenten
Hermann Mjelde Hamnnes studerer ingeniørfag – data.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er IT-student stiller spørsmål ved demokrati-appen.

Til høsten er det igjen stortingsvalg. Denne gangen er det ikke debatten mellom den røde og blå siden som har fanget min oppmerksomhet. Det er demokrati-appen.

De snakker om å digitalisere demokratiet. Noe som kanskje kan høres fristende ut, men som også åpner dørene for helt nye trusler.

Selv før appen har blitt lansert, lider konseptet av en rekke svakheter som ikke kan bli forbigått i stillhet.

Les også: En ideologi som vil fornekte virkeligheten for å motvirke fordommer, er ikke liv laga

Annonse

Demokrati-appens utfordringer

Generasjonspartiet, ledet av Gyda Oddekalv, planlegger å lansere demokrati-appen som en teknologisk løsning for økt folkelig deltagelse.

Appen skal inkludere en idébank, modererte politiske forslag, avstemning via BankID og en «sikker teknologi» som skal hindre manipulering. Politikerne i partiet skal så ta beslutninger basert på avstemningene i applikasjonen. Et slags direkte demokrati.

Det høres flott ut, men er krevende å realisere. Sikkerhet krever mer enn løfter; sikkerhet må bevises. Det har partiet ennå ikke gjort.

Les også: Ti eksempler på desinformasjon fra Arbeiderpartiet

Leder av Generasjonspartiet, Gyda Oddekalv, står på stand sammen med partikollegaer i Oslo for samle underskrifter. (Foto: Peter-André Hegg.)
Leder av Generasjonspartiet, Gyda Oddekalv, på stand sammen med partikollegaer i Oslo for å samle underskrifter. (Foto: Peter-André Hegg.)

Hvem har kontroll?

På partiets egne hjemmeside skriver de at demokrati-appen skal lanseres før valget, og er uavhengig fra partiet.

Det er selskapet Okasi 1 AS som utvikler applikasjonen. Daglig leder og styrets leder er partilederen selv, Gyda Oddekalv. At selskapet er en separat juridisk enhet, gjør ikke utviklingen av appen uavhengig av partiet, når partilederen selv er daglig leder for det samme selskapet.

Hvordan kan vi være sikre på at det ikke lages skjulte tilganger i programvaren som kan benyttes til skadelige formål? Hvordan kan vi være sikre på at eieren av applikasjonsserveren ikke tapper den for informasjon eller kobler seg til for å endre og manipulere data?

Sannheten er at slike garantier er vanskelig å gi.

Les også: Oslo-rapper tiltalt. Smuglet hundre kilo hasj og kokain på akebrett

Lite åpenhet om teknologien

Demokrati-appen mangler åpen informasjon om hvordan teknologien fungerer, noe som svekker tilliten. Selv om partiets visjon er tilgjengelig, er det mange ubesvarte spørsmål.

Et grunnleggende demokratisk prinsipp er hemmelige valg. Dette skal beskytte velgere mot press og represalier. Generasjonspartiet sier lite om hvordan appen skal ivareta denne anonymiteten.

Kryptografiske metoder kan benyttes, men er ikke nok alene. BankID nevnes som autentiseringsløsning, men det forklares ikke hvordan stemmer lagres eller koblingen mellom velger og stemme håndteres. Det er kanskje teknisk mulig å sikre dette, men detaljene mangler, og sikkerheten avhenger nettopp av disse detaljene.

Selv med sikker lagring kan appen ikke kontrollere ytre trusler som usikrede nettverk eller sosial manipulering. 100 prosent anonymitet kan derfor ikke garanteres, noe partiet burde erkjenne.

Partiet hevder også at appen bruker «sikker teknologi» mot manipulering. Hva er «sikker teknologi»?

Teknologier som blokkjede kan bidra til integritet, men krever desentralisering i et omfang som trolig ikke er realistisk her. Påstandene fremstår derfor som ubegrunnede.

Les også: Professor fraråder unge forskere å ytre seg fritt

PST sier Russland vil destabilisere vestlige land gjennom å svekke vår tillit til statslederne, og det er jeg ikke det minste i tvil om. Men uttalelser som dette har liten praktisk verdi i det daglige, skriver Danby Choi. (Foto: Gorm Kallestad/NTB.)
PST advarer mot press fra fremmede stater gjennom påvirkningsoperasjoner og cyberangrep mot demokratiske systemer. Da må vi krave sikkerhet, også fra Generasjonspartiet, skriver Hermann Mjelde Hamnnes. (Foto: Gorm Kallestad/NTB.)

Et mulig sårt punkt

Digitale systemer innebærer alltid risiko, og demokrati-appen er intet unntak.

Avlytting, manipulering og datatap er reelle trusler, og det finnes aktører som aktivt forsøker å få tak i din informasjon. Appen åpner ikke bare nye angrepsflater mot enkeltpersoner, men også mot selve demokratiet.

PSTs trusselvurdering for 2025 peker på økt press fra fremmede stater gjennom påvirkningsoperasjoner og cyberangrep mot demokratiske systemer. I en slik situasjon må vi stille høye krav til sikkerhet.

Demokrati-appen vil trolig være et mer sårbart mål enn offentlige systemer som er testet, overvåket og underlagt strenge sikkerhetskrav. Jeg frykter at appen kan bli et svakt punkt i demokratiet vårt, et vi ikke har råd til å ta lett på.

Som med flysikkerhet må også digitale systemer ha beredskapsplaner for ulike feilscenarioer, basert på det som kalles trusselmodellering.

Alle digitale systemer som skal tilfredsstille et tilstrekkelig nivå av sikkerhet, må ha slike planer, og det gjelder selvsagt også demokrati-appen. Hva skjer hvis databasen i appen feiler, og stemmetallene for en politisk sak blir feil? Da kan
Generasjonspartiets representanter fatte beslutninger på et uriktig grunnlag, med reell samfunnsmessig påvirkning.

Slike feil kan være vanskelige å oppdage og enda vanskeligere å reversere. I verste fall kan det svekke tilliten til både appen og demokratiet. Altså stikk i strid med det som er intensjonen.

Les også: Dagens feminisme vil gjøre kvinner maskuline. Resultatet er skyhøyt sykefravær

Selv om jeg er kritisk til GPs demokrati-app, forstår jeg tanken bak, skriver Hermann Mjelde Hamnnes. (Foto: GP.)

Mulige løsninger

Selv om jeg er kritisk til demokrati-appen, forstår jeg tanken bak. Å gi folk mulighet til å påvirke folkevalgte oftere enn hvert fjerde år er i seg selv kanskje positivt, men det må skje på en trygg og ansvarlig måte.

En slik app bør ikke utvikles av et privat selskap på vegne av ett parti. Skal demokratiet digitaliseres, må løsningen være åpen, utviklet i offentlig regi og underlagt demokratisk kontroll.

Generasjonspartiet bør heller jobbe for flertall i Stortinget for å utvikle en slik løsning i offentlig regi. Det sikrer demokratisk forvaltning, tillit, høy sikkerhet og bred politisk forankring.

Selv om ideen om et mer tilgjengelig og folkelig demokrati er god, burde ikke tekniske løsninger undergrave de prinsippene de skal styrke. Det nåværende politiske systemet er utprøvd, robust, transparent og tilfredsstiller et tilstrekkelig sikkerhetsnivå.

Med det vi vet i dag, stiller jeg meg tvilende til om demokrati-appen kan tilfredsstille de samme kvalitetene.

Uavhengig utvikling ble lovet, men stemmer i realiteten ikke. Påstander om «sikker teknologi» underbygges ikke av bevis. Konseptet virker lite realistisk gitt partiets ressurser, og konsekvensene av feil kan bli alvorlige hvor svekket tillit til demokratiet kan være et utfall.

Å lansere appen nå, kan være som å åpne Pandoras eske. Både enkeltpersoner og samfunnet vil bli mer sårbare. Etter mitt syn representerer appen en risiko demokratiet vårt ikke har råd til.

 

Subjekt presiserer: En formulering som ble redigert av Subjekt omtalte appen som tilhørende Generasjonspartiet. Den er endret 28.7 14.07, fra «Det er demokrati-appen til Generasjonspartiet» til: «Det er demokrati-appen.», slik forfatter opprinnelig hadde skrevet. 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog