Kritikken hagler over maktens menn i disse dager. Maktmenn med ansvar for Oljefondet: Tangen, Støre og Stoltenberg.
Årsaken er at Oljefondet er investert i selskaper som tjener penger på Gazakrigen. Myndighetene burde heller si nei til politisering av fondet, og derfor nedlegge av Etikkrådet.
Les også: Slakter Faktisk: – Opptrer som meningspoliti, ikke faktasjekkere
Ukrainakrigen viser problemet
Politikerne ønsker seg et fond der det gjøres etiske investeringer. Det er vanskelig å være uenig i at etikk er bra, men det er verdt å sette spørsmålstegn ved om regimet for etiske investeringer i Oljefondet fører til noe positivt?
Hvis ikke, gjør fondets politikk for etiske investeringer bare politikerne til moralposører.
Regimet, eller rammeverket, for de etiske investeringene er at ansvaret ligger hos Norges banks hovedstyre. Hovedstyret vedtar eksklusjon av selskaper. Beslutningsgrunnlaget gjøres av en egen enhet som heter Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland (SPU).
Etikkrådet foreslår å legge selskaper på en eksklusjonsliste basert på kriterier som brudd på menneskerettighetene, korrupsjonsdommer og forbudte produkter (klasevåpen, tobakk etc.).
Problemet med slike eksklusjoner er at de treffer lite presist og er lite effektive. Markedskreftene er derimot svært effektive. Markedet vil fort straffe selskaper som dømmes for korrupsjon eller som er ansvarlig for miljøødeleggelse.
Da Finansdepartementet vedtok de etiske retningslinjene, virket det sikkert rimelig å ekskludere selskaper som er involvert i produksjon av kjernevåpen. Nå, med krigen i Ukraina, fremstår det ikke som et like godt valg å la være å finansiere forsvarsindustrien i Vesten.
Rettsforfølgelse av korrupsjon og menneskerettighetsbrudd fremstår som mer effektive tiltak enn eksklusjon fra Oljefondets investeringsunivers.
Les også: NTB beklager etter feilinformasjon om drepte journalister i Gaza
Lett, men ikke lurt
Presisjonen er også problematisk, som Aftenpostens politisk redaktør, Kjetil Alstadheim, påpeker i en kommentar relatert til Gazakrigen. Er det egentlig noen prinsipiell forskjell på å vedlikeholde jagerfly og å lage bulldosere?
Verdensøkonomien er sterkt integrert, slik at nesten alle selskaper kan sies bidra til kamphandlinger. Å forestille seg at Etikkrådet skal kunne trekke effektive grenser i Gaza eller andre konflikter er urealistisk.
Anekdotisk kan jeg fortelle om da jeg, en gang før årtusenskiftet, arbeidet med investeringer for Oljefondet i New York. Vi fikk besøk av Anniken Huitfeldt (AP), som da hadde en utplassering i FN-systemet. Hun spurte om det ville være lett å innføre etiske retningslinjer for Oljefondet, noe jeg svarte bekreftende på.
Det er bare å få noen andre til å lage en liste over selskaper som fondet ikke får investere i. Dette står jeg inne for. Det er lett å gjøre det på denne måten, og det er jo akkurat slik det gjøres for fondet i dag. Når jeg nå har på meg en politisk hatt, vil jeg si at selv om det er lett, så er det ikke lurt.
En politisering av fondet vil bare føre til at norske myndigheter utsettes for press, og som en legitimering av at fondet brukes på gode formål.
Les også: Dette bildet gjør mer for samvittigheten din enn for Gaza
Lukk Pandoras eske
Oljefondet er i praksis et indeksfond – fornuftig nok. Fondets investeringer vil derfor i liten grad bidra til endringer i forretningsdriften i de ulike selskapene.
Når politikere og kommentatorer nå krever at spesielle selskaper skal på eksklusjonslisten eller at bestemte land skal av, så foreslår jeg motsatt medisin. Nemlig avvikling av de etiske retningslinjene og Etikkrådet.
En politisering av fondet vil være å åpne Pandoras eske – med det resultatet at norske myndigheter utsettes for press for å gjøre politisk bruk av fondet og at verdiene sløses bort. Fondet skal være politisk nøytralt.
Les også: Vi trenger ikke flere mangfoldsrådgivere
