Flertallet er ikke forberedt på en alvorlig krise. Men vi er på rett vei

Snakk med de rundt deg om hvordan dere vil bli rammet og skal håndtere situasjoner der strøm, telekommunikasjon eller vannforsyning er satt ut, eller ikke kan dra på butikken, skriver Tore Kamfjord, utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). (Foto: Jeff Roberson/AP/NTB.)
Snakk med de rundt deg om hvordan dere vil bli rammet og skal håndtere situasjoner der strøm, telekommunikasjon eller vannforsyning er satt ut, eller ikke kan dra på butikken, skriver Tore Kamfjord, utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). (Foto: Jeff Roberson/AP/NTB.)
For ikke lenge siden ville du blitt sett på som rar hvis du antydet at det var lurt å være forberedt på strømbrudd eller forurenset drikkevann. Nå er egenberedskap en del av den offentlige samtalen, skriver Tore Kamfjord.
Om skribenten
Tore Kamfjord er utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er DSB svarer på kritikk av nordmenns forberedelse på kriser.

Flertallet av oss er ikke forberedt på å håndtere en alvorlig krise, skriver Hossein Baharmand i Subjekt torsdag.

Jeg er ikke uenig i det, men har en annen tilnærming: Stadig flere blir bedre forberedt på å håndtere kriser.

Les også: All PR er god PR. Eller?

Fra en av fem til nesten halvparten

Da DSB ga ut egenberedskapsråd i 2018, var det mer enn 30 år siden år siden sist. Rådene ble skjerpet i fjor – naturligvis fordi verden var blitt mer usikker og uforutsigbar på de seks årene som hadde gått.

Annonse

Men også fordi befolkningen nå er mer motiverte til å forberede seg på kriser.

I 2017 oppga én av fem at de lagret drikkevann. Nå svarer nesten halvparten at de gjør det. Befolkningsundersøkelsene som Ipsos årlig gjennomfører for DSB, viser at det går riktig vei også på flere andre områder.

Det er ikke mange år siden du ble sett på en raring hvis du så mye som antydet at det var lurt å være forberedt på strømbrudd eller forurenset drikkevann. Nå er egenberedskap en del av den offentlige samtalen, og Språkrådet kåret «beredskapsvenn» til årets ord 2024.

Les også: Sommerferien er over: Tilbake på jobb og samme lunsjhelvete

En kultur for egenberedskap

Jeg er helt enig med Baharmand om at god egenberedskap dreier seg om mer enn hva du har av tørrmat og utstyr. Derfor er også temaer som samarbeid, kildekritikk, førstehjelp og psykisk helse med i våre råd om egenberedskap.

Øvelser er nyttig for å teste og forbedre sin egenberedskap, slik Baharmand er inne på. Det trenger ikke gjøres så komplisert eller omfattende: Snakk med de rundt deg om hvordan dere vil bli rammet og hvordan dere skal håndtere situasjoner der strøm, telekommunikasjon eller vannforsyning er satt ut, eller hvis dere ikke kan dra til butikken på noen dager.

En kultur for egenberedskap kommer ikke over natten, og det kan ikke vedtas – det er en modningsprosess.

For hver gang noen snakker om egenberedskap, deler tips og inspirerer andre til å komme i gang, modnes det litt til. Nesten hele befolkningen kjenner til rådene, men det er fortsatt for mange som ikke har beredskapen på plass.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof